Nynorskordboka
skjer 1
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit skjer | skjeret | skjer | skjera |
Opphav
norrønt sker; av skjere (3Tyding og bruk
- bergrygg i sjø, vatn like under eller litt over vassflata
Døme
- sjøen braut over båar og skjer
- berggrunn (i ein åker og liknande)