Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

ska, skade 2

skada

verb

Opphav

norrønt skaða; av skade (1

Tyding og bruk

  1. gjere skade på, fare ille med;
    Døme
    • ska foten sin;
    • regnet skadde avlinga;
    • garn skar ofte fisken;
    • ska seg
  2. skape ugreie for;
    vere til meins for;
    ha uheldig innverknad på
    Døme
    • sein levering skar firmaet;
    • det kan ska barna å høyre slikt;
    • det skar ikkje med det som vel er
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside

øydeleggje, øydelegge

øydeleggja, øydelegga

verb

Opphav

dansk ødelægge, bokmål ødelegge; jamfør norrønt leggja í eyði

Tyding og bruk

  1. gjere til inkjes, gjere ende på, utslette;
    Døme
    • bombinga hadde øydelagt byen heilt
    • ofte i presens partisipp:
      • ein øydeleggjande krig
    • ramponere;
      ska, skamfare
      • øydeleggje egga på kniven;
      • han øydela seg i skogen
  2. påføre sjeleleg skade;
    Døme
    • han kom til å øydeleggje guten med den oppsedinga si
    • òg: ruinere (økonomisk)
    • gjere ende på, spolere (noko verdifullt)
      • øydeleggje venskapen mellom dei;
      • øydeleggje livet sitt med vitlaus framferd;
      • øydeleggje sitt gode namn og rykte
  3. bruke opp, øyde (3, 3);
    sløse bort
    Døme
    • sonen øydela fort det faren hadde spart i hop

Faste uttrykk

  • øydeleggje seg
    arme seg ut
Artikkelside

lemleste

lemlesta

verb

Opphav

jamfør dansk læste og norrønt lesta ‘skade’, av lem (2 og gammaldansk læste ‘skade’; sisteleddet av last (2

Tyding og bruk

Døme
  • bli lemlesta i ei ulykke
Artikkelside

grande 2

granda

verb

Opphav

norrønt granda

Tyding og bruk

  3. stele (frå)
Artikkelside

ugjere

ugjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. fare hardt med;
    • ugjere reiskapen
  2. refleksivt:
    • kua har ugjort seg
Artikkelside

tyne 2

tyna

verb

Opphav

norrønt týna; av tjon (1

Tyding og bruk

  1. gjere ende på, øydeleggje, utrydde, kverke, drepe
    Døme
    • eg trudde han skulle tyne meg;
    • tyne seg;
    • tyne ugraset;
    • tyne alle tilløp til fridom, kritikk
  4. kaste (bort), miste;
    sløse (bort)
    Døme
    • tyne bort klokka, pengane
Artikkelside

smekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av smekke (2

Tyding og bruk

  1. lite slag;
    Døme
    • få ein smekk over fingrane
  2. klaff, splitt på ei bukse
    Døme
    • gå med smekken open
Artikkelside

slysne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • gjere ei slysne
Artikkelside

skjemme

skjemma

verb

Opphav

norrønt skemma; av skam

Tyding og bruk

  1. føre skam over;
    Døme
    • namnet skjemmer ingen;
    • skjemme seg ut;
    • skjemme ut heile slekta med framferda si
  2. Døme
    • skjemme maten – stelle maten så han blir vond på smak el. uetande;
    • hyttene skjemmer landskapet;
    • skjemme ein kniv – gjere egga slø
    • i perfektum partisipp:
      • skjemd mat;
      • ein skjemd ljå

Faste uttrykk

  • skjemme bort
    kjæle opp (ungane), gje (ungane) uheldige vanar
  • skjemme seg ut
    sulke seg til; lage skam for seg sjølv
  • skjemme ut
    vere til skam for; sulke til
Artikkelside
Side 1 av 2