Avansert søk

318 treff

Bokmålsordboka 148 oppslagsord

samfunn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt samfundr ‘sammenkomst’, av sam- og IV finne

Betydning og bruk

  1. gruppe av folk med felles tro, meninger, formål osv.
    Eksempel
    • trossamfunn, kirkesamfunn;
    • de helliges samfunn
    • forening
      • studentsamfunn, Militære samfunn
  2. folk i en stat (med felles institusjoner, lover, sedvaner, tradisjoner osv.)
    Eksempel
    • individ og samfunn;
    • forandre det bestående samfunn;
    • de små i samfunnet
  3. (folket i) bygd, kommune, by, tettsted
    Eksempel
    • industrisamfunn;
    • et lite, avstengt samfunn
  4. dyrekoloni med en viss form for organisasjon
    Eksempel
    • mauren lever i samfunn

resosialisere

verb

Opphav

av re- og sosialisere

Betydning og bruk

gjøre i stand til å fungere i samfunnet igjen (etter sykdomsperiode, fengselsopphold eller lignende)
Eksempel
  • resosialisere domfelte

reprodusere

verb

Opphav

av re- og produsere

Betydning og bruk

  1. skape på nytt;
    formere
    Eksempel
    • reprodusere forskjeller i samfunnet;
    • makrell reproduserer fort
  2. lage (nøyaktig) avtrykk av;
    Eksempel
    • reprodusere kunstverkene

Faste uttrykk

  • reprodusere seg
    avle fram nye generasjoner
    • folket må reprodusere seg;
    • fugler trenger større habitater for å reprodusere seg

bygge bru

Betydning og bruk

få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter;
Se: bru, bygge
Eksempel
  • bygge bru over motsetningene i samfunnet

bru, bro

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt brú

Betydning og bruk

  1. byggverk som lager vei over en hindring, særlig over elv eller sund
    Eksempel
    • brua over elva
  2. Eksempel
    • kapteinen står på brua
  3. kunstig tann festet i egne tenner
    Eksempel
    • sette inn en bru i overkjeven
  4. stilling med ryggsiden ned og kroppen i bue slik at bare hender og fotsåler er i kontakt med underlaget
    Eksempel
    • gå ned i bru;
    • stå i bru

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • bygge bru
    få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter
    • bygge bru over motsetningene i samfunnet

progressiv

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin progressus ‘framskritt’

Betydning og bruk

  1. framskritts- eller reformvennlig;
    Eksempel
    • de progressive kreftene i samfunnet;
    • ha en progressiv innstilling
  2. fremadskridende, jevnt økende, stadig stigende

Faste uttrykk

  • progressiv skatt
    det at skatteprosenten stiger med inntekten;
    jamfør progresjon

problematisere

verb

Betydning og bruk

peke på problemer eller vanskelige spørsmål i forbindelse med noe;
framstille som problem
Eksempel
  • problematisere grunnleggende verdier i samfunnet;
  • boka problematiserer forholdet mellom politikk og moral

profanering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av profanere

Betydning og bruk

det å profanere;
det å vanhellige noe
Eksempel
  • profanering av det hellige i samfunnet

overeksponere

verb

Opphav

jamfør over og eksponere

Betydning og bruk

  1. i fotografering: belyse for mye, slik at bildet blir for lyst;
    Eksempel
    • filmen var overeksponert
  2. (la) være for sterkt utsatt for
    Eksempel
    • bli overeksponert for forurensing
  3. i overført betydning: legge for stor vekt på eller vise fram i overdreven grad
    Eksempel
    • jeg synes forfatteren overeksponerer skjevhetene i samfunnet

pengeløs, pengelaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke har penger;
  2. som ikke benytter kontante penger som betalingsmiddel
    Eksempel
    • det pengeløse samfunnet;
    • et pengeløst billettsystem

Nynorskordboka 170 oppslagsord

samfunn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt samfundr m ‘samkome’; av sam- og finne (5

Tyding og bruk

  1. gruppe av folk med sams tru, meiningar, føremål osv.
    Døme
    • eit samfunn av dei heilage
  2. folk i ein stat (med felles institusjonar, lover, sedvanar, tradisjonar og liknande)
    Døme
    • individ og samfunn;
    • samfunnet i dag;
    • dei små i samfunnet
  3. (folket i ei(n)) bygd, by, kommune, tettstad
    Døme
    • eit lite avstengt samfunn
  4. dyrekoloni med ei viss form for organisasjon
    Døme
    • mauren lever i samfunn

bestå

verb

Uttale

beståˊ

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. få godkjent resultat på;
    Døme
    • bestå eksamen;
    • du bestod prøva med glans
    • brukt som substantiv:
      • få bestått på oppgåva
  2. halde ut;
    halde seg;
    stå ved lag;
    Døme
    • så lenge verda består;
    • eit arbeid som vil bestå lenge
    • brukt som adjektiv:
      • det beståande samfunnet;
      • forsvare det beståande systemet

Faste uttrykk

  • bestå av
    vere samansett av
    • vatn består av hydrogen og oksygen;
    • styret består hovudsakleg av kvinner
  • bestå i
    liggje i, gå ut på
    • taktikken består i å handle varsamt;
    • utfordringa består i å føreslå gode løysingar
  • beståande av
    som er sett saman av
    • universitetet, beståande av fire fakultet;
    • ei regjering beståande av dei borgerlege partia

resosialisere

resosialisera

verb

Opphav

av re- og sosialisere

Tyding og bruk

gjere i stand til å fungere i samfunnet igjen (etter sjukdomsperiode, fengselsopphald eller liknande)
Døme
  • resosialisere pasientar

progressiv

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin progressus ‘framsteg’

Tyding og bruk

  1. framstegsvenleg, reformvenleg;
    motsett reaksjonær
    Døme
    • dei progressive kreftene i samfunnet;
    • ei progressiv haldning
  2. som aukar jamt, stendig stigande

Faste uttrykk

  • progressiv skatt
    det at skatteprosenten stig med inntekta;
    jamfør progresjon (2)

problematisere

problematisera

verb

Tyding og bruk

peike på problem eller vanskelege spørsmål i samband med noko;
framstille som problem
Døme
  • problematisere grunnleggjande verdiar i samfunnet;
  • populistar problematiserer det tradisjonelle partisystemet

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

pengelaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje har pengar;
    Døme
    • ho er pengelaus og utan fast bustad
  2. som ikkje nyttar kontante pengar som betalingsmiddel
    Døme
    • det pengelause samfunnet;
    • eit pengelaust billettsystem

organisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør organ

Tyding og bruk

  1. system av organ (1) som verkar saman og byggjer opp eit dyr eller ei plante;
    levande skapning;
    Døme
    • ein levande organisme;
    • den menneskelege organismen
  2. system av samverkande delar
    Døme
    • samfunnet er ein innfløkt organisme

organisk

adjektiv

Opphav

frå gresk; jamfør organ

Tyding og bruk

  1. som høyrer til dyre- eller planteriket;
    Døme
    • organisk avfall;
    • det finst ikkje organisk liv på planeten
  2. i kjemi: som inneheld karbonsambindingar;
    Døme
    • grunnkurs i organisk kjemi
  3. i medisin: som gjeld eit organ (1) i kroppen
    Døme
    • organisk sjukdom
  4. som er ein harmonisk og naturleg del av ein større heilskap
    Døme
    • ein organisk del av samfunnet

politikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av gresk politikos ‘som vedkjem byen, staten’

Tyding og bruk

  1. det å arbeide med spørsmål og tiltak som gjeld styringa av samfunnet
    Døme
    • drive med politikk
  2. prinsipiell eller praktisk framgangsmåte i ei særskild sak
    Døme
    • dette synest eg er fornuftig politikk

Faste uttrykk

  • gå politikk i noko
    bli til ei politisk sak
    • det er gått politikk i saka