Bokmålsordboka
vanhellige
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vanhellige | vanhelliger | vanhelliga | har vanhelliga | vanhellig! |
| vanhelliget | har vanhelliget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vanhelliga + substantiv | vanhelliga + substantiv | den/det vanhelliga + substantiv | vanhelliga + substantiv | vanhelligende |
| vanhelliget + substantiv | vanhelliget + substantiv | den/det vanhelligede + substantiv | vanhelligede + substantiv | |
| den/det vanhelligete + substantiv | vanhelligete + substantiv | |||
Betydning og bruk
krenke, nedverdige (noe hellig)