Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
30
oppslagsord
rivne
2
II
rivna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rifna
;
av
rive
(
3
III)
Tyding og bruk
få rift, sprekke, breste, gå sund
Døme
rivne i saumane
;
fjellet rivna
Artikkelside
rivne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
rivne
(
2
II)
Tyding og bruk
rift
,
sprunge
,
sprekk
,
klov
Døme
ei rivne i skjorta
;
ei rivne i fjellet
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar, flerre, spjerre, flengje
Døme
rive sund
;
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
;
rive opp eit sår
–
òg overf: rippe opp i
i
perfektum partisipp
:
skrape
(
2
II)
,
raspe
(
2
II)
;
gni (sund)
;
knuse til smular
Døme
rive ost, brød
rivne gulrøter
ripe
(
3
III)
rive av ei fyrstikk
herje
,
svi
(
1
I)
,
irritere
,
bite
Døme
gikta reiv og sleit i kroppen
;
lukta reiv i nasen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite (av garde)
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
elva reiv med seg brua
;
pesten reiv med seg tusenvis
;
billettane vart rivne bort
–
vart utselde i ein fart
;
ho vart riven bort
–
døydde brått og uventa
;
rive ein over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
rive i seg
ete grådig
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive or seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive seg laus
òg overf: frigjere seg frå;
jamfør
lausriven
rive til seg
rafse, grafse
rive til seg
skaffe seg (noko), leggje (noko) under seg
riven med
oppglødd, ivrig
Artikkelside
rive
4
IV
riva
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje av
norrønt
rífr
‘ettertrakta, gild’
;
jamfør
riv
(
4
IV)
Tyding og bruk
i
uttrykk
Døme
rive i øl på heile gjengen
Faste uttrykk
rive i
spandere på, kjøpe (til ein annan)
Artikkelside
breste
2
II
bresta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bresta
‘få til å breste’
Tyding og bruk
slitne sund
;
sprekke
(
2
II
, 1)
,
rivne
(
2
II)
Døme
isen brast under dei
;
slepelina mellom bilane brast
bli sprengd av noko som veks fram
Døme
sevja stig og knoppar brest
slå feil
;
svikte
Døme
håpet brast
brukt som
adjektiv
:
med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon
eller liknande
Døme
breste i gråt
;
breste i å le
bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
Døme
det brast for henne
om auge: brått miste glansen når døden kjem
Døme
auga hans brast
om røyst: brått slutte å bere
;
bli uklår og skurrande
Døme
røysta brast
om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
Døme
«Du er galen!» brast det ut av han
knake
(1)
,
smelle
(
2
II
, 2)
Døme
det brest og knett i veggene
om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse
;
oste seg
Faste uttrykk
det får bere eller breste
det får gå som det går
Artikkelside
brest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brestr
Tyding og bruk
mindre rivne eller sprekk i noko på grunn av uhell eller slit
;
sprunge
Døme
brest i eit glas
;
få brest i ryggen
lyd av noko som brest
Døme
med brest i røysta
i overført tyding:
feil
(
1
I
, 1)
,
lyte
(
1
I)
,
mangel
(2)
Døme
brest i karakteren
;
ein logisk brest
Artikkelside
rakne
rakna
verb
Vis bøying
Opphav
av
rak
(
3
III)
Tyding og bruk
få rift, gå opp
;
rivne
(
2
II)
,
slitne
;
trevle seg opp
Døme
buksa rakna i saumen
i
overført tyding
: falle frå einannan
;
gå i oppløysing
Døme
samhaldet raknar
Artikkelside
op
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
op
;
samanheng
med
open
Tyding og bruk
ope rom
;
hol, opning, rivne
;
spalte, sprekk
Døme
eit op i gjerdet
;
opet i veggen
Artikkelside
hol
2
II
,
hòl
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hol
Tyding og bruk
opning
eller
rivne tvers gjennom noko
Døme
slå hol i veggen
;
ha hol i sokkane
;
krype gjennom eit hol i gjerdet
;
ha hol i øyra
som etterledd i ord som
beltehol
kikhol
knapphol
musehol
nøkkelhol
lakune
,
tomrom
(2)
Døme
ha hol i kunnskapane
mindre søkk,
grop
(
1
I)
Døme
grave hol i jorda
;
eit stort hol i vegen
;
ha hol i tennene
celle
(1)
til å sperre nokon inne i
;
arrest
(3)
Døme
kome i holet
trongt, mørkt og usselt rom
;
utriveleg stad
Døme
bu i eit hol
;
eit avsidesliggjande hol
Faste uttrykk
få hol på
endeleg få opna eller løyst (noko)
;
få has på
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
stikke hol på
få tak i innhaldet
;
la innhaldet strøyme fritt
stikke hol på byllen
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at verken strålar eller materiale kan forlate det att
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
ta hol på
opne og begynne å bruke av
ta hol på chipsposen
nemne (noko som er vondt eller vanskeleg)
Artikkelside
kløft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
kløyve
Tyding og bruk
stad, vinkel der noko kløyver, deler seg
;
klov
(1)
Døme
ei kløft i trestamma
synleg fordjuping i eller mellom kroppsdelar
Døme
ha kløft i haka
;
kløfta mellom brysta
rivne, skore i terrenget
;
skar
(
2
II
, 2)
Døme
elva fossa djupt nede i ei kløft
;
følgje ei kløft mellom fjella
;
ei kløft i bergveggen
i overført tyding: avstand eller skilje mellom to eller fleire grupper
Døme
kløfta
mellom fattige og rike land
;
ei kløft mellom tru og vitende
som etterledd i ord som
generasjonskløft
del av lauk
;
fedd
(2)
Døme
to kløfter kvitlauk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100