Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

rive 2

verb

Opphav

norrønt rífa

Betydning og bruk

  1. lage hull, spjære, flenge
    Eksempel
    • rive sund noe;
    • bjørnen rev i hjel sau;
    • rive seg sund på en spiker;
    • rive opp et sår
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
    • rippe
      • rive opp i glemte ting
  2. gni sund
    Eksempel
    • rive ost, mandler
  3. Eksempel
    • gikta rev og slet i kroppen;
    • røyken rev i nesen;
    • brennevinet rev i halsen
  4. Eksempel
    • rive seg i håret;
    • rive av seg lua;
    • rive opp døra;
    • stormen rev vekk huset;
    • rive en over ende;
    • bli revet bort i ung alderomkomme, dø
  5. rasere, jevne med jorda
    Eksempel
    • rive et hus;
    • kvartalet bør rives
  6. velte, dytte ned
    Eksempel
    • rive et hinder;
    • høydehopperen rev i første forsøk

Faste uttrykk

  • få revet pels
    komme uheldig fra noe
  • rive av seg
    fortelle (historier, vondord og lignende) på stående fot
  • rive med
    gjøre begeistret
  • rive seg løs
    også i overført betydning: gjøre seg fri fra
  • rive til seg
    skaffe seg, legge under seg

rive 3

verb

Opphav

kanskje av norrønt rífr ‘ettertraktet, gild’, jamfør i dialekter riv ‘raus’

Faste uttrykk

  • rive i
    spandere
    • rive i drinker på hele gjengen

rev 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt refr

Betydning og bruk

  1. rovdyr som hører til hundefamilien Canidae
    Eksempel
    • rødrev, fjellrev;
    • mikkel rev
  2. lur person
    Eksempel
    • være en listig rev, en gammel rev

Faste uttrykk

  • ha en rev bak øret
    være lur, underfundig

pels

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pilz, fra lavtysk; av latin pellis ‘fell, dyrehud’

Betydning og bruk

  1. dyreskinn med hår
    Eksempel
    • reven var blank og fin i pelsen;
    • klær av pels
  2. ytterplagg av pels (1)
    Eksempel
    • kjøpe seg pels

Faste uttrykk

  • få på pelsen
    få kraftig kritikk;
    få en overhaling

mikkel

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet Mikkel; opprinnelig hebraisk Mikael

Betydning og bruk

  1. navn på reven
    Eksempel
    • mikkel rev
  2. nedsettende om personer

hønsetyv, hønsetjuv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person eller dyr som stjeler høns
Eksempel
  • reven er en notorisk hønsetyv

høy 2, høg

adjektiv

Opphav

mellomnorsk høg, påvirkning fra østnordisk; jamfør norrønt hár

Betydning og bruk

  1. som når et langt stykke oppover (i vertikal retning);
    som har stor høyde (2, 1)
    Eksempel
    • et høyt gjerde;
    • høye bølger;
    • han er høyere enn henne;
    • verdens høyeste fjell;
    • treet er 10 m høyt
    • brukt som adverb
      • hoppe høyt av glede
  2. som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller regnet fra et visst nivå)
    Eksempel
    • et høyt punkt
    • brukt som adverb
      • sola står høyt på himmelen;
      • høyt oppe på veggen;
      • høyt henger de og sure er de, sa reven om rognebærene
  3. som ligger langt oppe på en tenkt eller eksisterende skala;
    tallmessig stor eller betydelig
    Eksempel
    • høy temperatur;
    • høy kvalitet;
    • høye utgifter;
    • nå en høy alder;
    • ha høyt blodtrykk;
    • et høyt nummer
    • brukt som adverb
      • være høyt begavet
  4. om lyd: som ligger langt oppe på toneskalaen;
    Eksempel
    • en høy tone
  5. om lyd: sterk, kraftig
    Eksempel
    • høy musikk;
    • snakke med høy stemme
    • brukt som adverb
      • lese høyt;
      • rope høyt om hjelp
  6. med rang eller posisjon over andre
    Eksempel
    • ha høy rang;
    • ha et høyt verv i organisasjonen;
    • ha høye tanker om seg selv
  7. ruset av narkotisk stoff, særlig hallusinogener
    Eksempel
    • bli høy på amfetamin

Faste uttrykk

  • gå noen/noe en høy gang
    kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
    • hun går sine forgjengere en høy gang;
    • en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
  • ha høye skuldre
    være anspent og stresset
  • ha høye tanker om noe/noen
    tro godt om og ha store forventninger til noe eller noen
  • høy og lav
    folk fra forskjellige sosiale lag
    • hun er populær blant høy og lav
  • høy og mørk
    • høyvokst og mørkhåret
      • en høy og mørk kjekkas
    • selvsikker og pågående
      • hun er høy og mørk på likestillingens vegne
  • høy på pæra
    overlegen
  • høyere makter
    guddommelige makter
    • tro på høyere makter
  • høyere utdanning
    utdanning ut over videregående skole
  • høyt og lavt
    overalt
    • lete høyt og lavt etter noe;
    • de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
  • høyt oppe og langt nede
    med vekslende sinnsstemning
  • høyt på strå
    med høy sosial stilling
  • høyt spill
    spill med stor innsats;
    dristig spill
  • høyt under taket
    • med stor avstand fra gulv til tak
      • det er høyt under taket i atelieret
    • preget av toleranse
      • det skal være høyt under taket i dette partiet
  • i høy grad
    på alle måter
    • krisen påvirker i høy grad markedet
  • ikke være høy i hatten
    føle seg redd eller underlegen
    • han er ikke like høy i hatten nå!
    • hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
  • på høy tid
    på tide;
    i siste liten
  • sette noe/noen høyt
    sette pris på noe eller noen;
    verdsette
    • vi setter idealene våre høyt;
    • han setter vennen høyt
  • sette seg på sin høye hest
    opptre hovent, overlegent

svans

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; i betydning 2 varemerke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • reven har lang svans
  2. navn på forskjellige traktorredskaper med lange tinder
    Eksempel
    • steinsvans, høysvans, silosvans
  3. stor håndsag med bredt blad uten bue og med håndtak i den ene enden

snake

verb

Opphav

norrønt snaka

Betydning og bruk

  1. snike, snuse (etter noe spiselig)
    Eksempel
    • snake etter noe;
    • snake til seg noe
  2. Eksempel
    • reven snaket en høne

Nynorskordboka 14 oppslagsord

rev 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt refr

Tyding og bruk

  1. rovdyr som høyrer til hundefamilien, Canidae
    Døme
    • fjellrev;
    • raudrev;
    • mikkel rev
  2. lur person
    Døme
    • vere ein listig rev, ein gammal rev

Faste uttrykk

  • ha ein rev bak øyra
    vere lur, underfundig

mikkel

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet Mikkel; opphavleg hebraisk Mikael

Tyding og bruk

  1. namn på reven
    Døme
    • mikkel rev
  2. nedsetjande om personar

kvelping, kvalping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kvelpe
Døme
  • til vanleg går kvelpinga til reven for seg i april til juni

gjere

gjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gera, gøra

Tyding og bruk

  1. framkalle, få til;
    arbeide (til), lage, produsere, skape
    Døme
    • gjere eit vers;
    • stolar og bord er gjorde av tre;
    • dei har gjort ein god jobb;
    • det er godt gjort;
    • øving gjer meister;
    • gjere opp varme;
    • gjere ein tabbe;
    • gjere ein dårleg figur;
    • gjere eit godt inntrykk;
    • gjere det godt;
    • gjere ende på noko;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar;
    • ho ville gjere det sjølv
  2. setje i verk;
    utføre, utrette
    Døme
    • gjere noko for nokon;
    • gjere nokon ei teneste;
    • gjere godt arbeid;
    • gjere ei reise;
    • gjere eit forsøk;
    • gjere leksene;
    • gjere opp rekneskapen;
    • gjere sitt beste;
    • gjere seg umak med noko;
    • gjere krav på noko;
    • gjere bruk av noko;
    • kva skal ein gjere med det?
    • gjort er gjort;
    • lettare sagt enn gjort
  3. drive med;
    sysle med
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • ikkje ha noko anna å gjere;
    • kva gjer du for tida?
  4. få til å bli
    Døme
    • gjere det lettare for komande generasjonar;
    • gjere nokon glad;
    • dette gjer godt;
    • gjere noko godt att;
    • gjere seg interessant;
    • gjere seg kjend med noko;
    • gjere alvor av noko;
    • kjærleik gjer blind;
    • gjere reint;
    • gjere det slutt;
    • gjere nokon merksam på noko;
    • gjere seg klar;
    • gjere seg nytte av noko
  5. bere seg åt;
    te seg;
    handle
    Døme
    • gjere nokon imot;
    • gjere vel imot nokon;
    • det gjer du rett i;
    • gjer som eg seier!
  6. ha å seie
    Døme
    • dette gjer ingen ting frå eller til;
    • det gjer sitt;
    • kva gjer vel det?
  7. fare over, sjå ferdig
    Døme
    • gjere Paris på tre dagar
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Døme
    • skipet gjer stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite (2
    Døme
    • gjere på seg;
    • gjere i buksa;
    • gjere seg ut
  10. brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
    Døme
    • sit du bra? Ja, det gjer eg;
    • drikke gjer han støtt;
    • snakke kan de gjere seinare

Faste uttrykk

  • få med noko/nokon å gjere
    • få skjenn eller straff av nokon
      • kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
    • få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
      • eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
  • gjer så vel
    ver så god
  • gjer vel
    brukt for å be om eller oppmode om noko
    • gjer vel å sende meg boka!
    • gjer vel og sit!
  • gjere av
    plassere
    • dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg;
    • kor har du gjort av pengane?
  • gjere det av med
    • øydeleggje
      • den sterke vinden har gjort det av med låven
    • drepe
      • han ville gjere det av med reven og henta rifla
  • gjere etter
    herme, kopiere
    • ho lærde ved å sjå på og gjere etter
  • gjere greie for
    klargjere, forklare
    • dette skal dei gjere greie for
  • gjere lite av seg
    vere anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gjere nokon noko
    skade nokon
    • eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
  • gjere om
    endre
    • gjere om vedtaket;
    • gjere om lokala til kontor
  • gjere opp fisk
    sløye fisk
  • gjere opp for seg
    betale det ein skylder
  • gjere opp med
    • få ende på eit (økonomisk) tvistemål
      • gjere opp med banken
    • hemne seg på
      • få tak i han, eg skal gjere opp med han!
    • forsone seg med
      • gjere opp med fortida
  • gjere seg noko
    bli skadd eller plaga
    • har ho gjort seg noko?
  • gjere seg sjølv
    vere lett
    • ingenting gjer seg sjølv
  • gjere seg til
    skape seg;
    lage grimasar
    • dei tok til å smiske og gjere seg til
  • gjere seg
    gjere betre eller venare;
    ta seg ut;
    setje ein spiss på
    • litt lauk i sausen gjer seg;
    • det gjer seg med litt song;
    • blomane gjer seg der i kroken
  • gjere som om
    te seg som;
    låst
    • han gjorde som om han ikkje forstod
  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • gjere åt
    • skade, tyne
    • lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
  • ha med noko/nokon å gjere
    • vere i hopehav med;
      halde på med
      • ha mykje med kvarandre å gjere
    • kome ved;
      angå
      • kva har dette med saka å gjere?
  • la seg gjere
    vere mogleg
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sylv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere

hønetjuv, hønsetjuv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller dyr som stel høns
Døme
  • reven er ein stor hønetjuv

gjere det av med

Tyding og bruk

Sjå: gjere
  1. øydeleggje
    Døme
    • den sterke vinden har gjort det av med låven
  2. drepe
    Døme
    • han ville gjere det av med reven og henta rifla

gildre 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gildra, gildri; samanheng med gilje (1

Tyding og bruk

felle, snare, glefse til dyrefangst
Døme
  • setje opp gildrer for reven

åte 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt áta; av ete (2

Tyding og bruk

  1. det å ete;
    Døme
    • han gjorde ikkje stor åtahan åt lite
  2. lokkemat for rovdyr;
    Døme
    • leggje ut åte;
    • han skaut reven på åta
  3. dyreplankton eller fiskeyngel som er næringsemne for større sjødyr (fisk og kval);
  4. Døme
    • kaste åte på snøen der han ligg tjukk
  5. stim av fisk
    Døme
    • ei åte med sild

øyde 3

øyda

verb

Opphav

norrønt eyða; av aud

Tyding og bruk

  1. gjere aud;
    forlate, fare frå (ein stad så det blir folkelaust)
    Døme
    • øyde garden;
    • øyde huset
  2. gjere snau, ta alt frå
    Døme
    • øyde seg for pengar
  3. bruke, nytte (så det ikkje er nokon ting att)
    Døme
    • han hadde øydd heile formuen sin;
    • øyde nista si;
    • han har øydd tolmodet mitt
  4. gjere til inkjes, øydeleggje
    Døme
    • øyde byen med våpenmakt;
    • elden øyder;
    • dette vil øyde venskapen mellom oss
    • ta livet av, tyne
      • øyde udyra;
      • øyde ut (el. av) reven

Faste uttrykk

  • øyde opp
    bruke opp;
    òg: sløse bort
  • øyde ut
    rydde ut

toføting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toføtt skapning;
(særleg brukt om) menneske
Døme
  • reven kjende teven av tofoting