Bokmålsordboka
snake
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snake | snaker | snaka | har snaka | snak! |
| snaket | har snaket | |||
| snakte | har snakt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snaka + substantiv | snaka + substantiv | den/det snaka + substantiv | snaka + substantiv | snakende |
| snaket + substantiv | snaket + substantiv | den/det snakede + substantiv | snakede + substantiv | |
| den/det snakete + substantiv | snakete + substantiv | |||
| snakt + substantiv | snakt + substantiv | den/det snakte + substantiv | snakte + substantiv | |
Opphav
norrønt snakaBetydning og bruk
- snike, snuse (etter noe spiselig)
Eksempel
- snake etter noe;
- snake til seg noe
Eksempel
- reven snaket en høne