Avansert søk

126 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

reise 2

verb

Opphav

norrønt reisa, kausativ til rísa

Betydning og bruk

  1. rette, sette opp
    Eksempel
    • reise (opp) en stige;
    • reise et hus, et telt
    • refleksivt:
  2. Eksempel
    • fjella reiste seg i horisonten
  3. stille (på beina)
    Eksempel
    • reise en hær
    • skaffe til veie
      • reise penger
  4. vekke, sette i gang
    Eksempel
    • reise debatt;
    • reise sak mot en;
    • reise innvendinger mot noe;
    • reise seg til motstandgjøre motstand
  5. om fuglehund: få fugl til å lette
    Eksempel
    • hunden står i stand til jegeren kommanderer den til å reise fuglen

Faste uttrykk

  • reise bust
    bli sint, protestere
  • reise et spørsmål
    stille et spørsmål, ta opp et problem
  • reise seg
    rette seg opp, stå opp; gjøre motstand

reise 3

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bryte opp, dra
    Eksempel
    • reise sin vei
  2. være på reise
    Eksempel
    • reise rundt i verden;
    • reise bort en tid
    • om handelsreisende:
      • reise i skotøy

reis 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i visse forbindelser: reise (1
Eksempel
  • gjøre sin siste reis;
  • vendereis , førstereisgutt

reise 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk betydning 2 etter engelsk trip ‘tur, reise’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han gjorde en fryktelig reisetur, utforkjøring eller lignendesom endte eller nær hadde endt i en ulykke;
    • lykke på reisa!
    • på en reise til Paris
  2. narkotikarus, tripp (1, 2)

brushane

substantiv hankjønn

Opphav

av bruse

Betydning og bruk

  1. vadefugl i snipefamilien der hannen om våren har en stor fjærkrage som den reiser under kamp;
    Calidris pugnax
  2. oppfarende person

opprusting 2, opprustning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ruste (2 opp;
    økning av krigsberedskap, særlig gjennom anskaffelse av nye våpen
    Eksempel
    • opprusting og krig
  2. Eksempel
    • opprusting av tilbudet til de som reiser kollektivt
  3. i overført betydning: styrking
    Eksempel
    • det trengs en moralsk opprusting

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være vel og bra;
    • gjøre vel mot noen;
    • vel bekomme!
    • vel møtt!
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • stå vel til
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. rikelig, fullt ut
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • talen var vel langi lengste laget;
    • 50 kg og vel så det;
    • vel hundre deltakerelitt over hundre;
    • lønnen var vel fortjent
  4. riktignok, rett nok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig
  5. som konstatering, oppsummering
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • vel, så sier vi det slik;
    • ja vel, som du vil;
    • vel, har du mer å si?
  6. for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  7. for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  8. om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
    • i utrop:
      • det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

  • så vel som
    like fullt som
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt

presens

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘nåværende (tid)'

Betydning og bruk

  1. verbalform som vanligvis uttrykker nåtid eller det som alltid gjelder, for eksempel ‘jeg går nå’, ‘jeg går ut hver dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, for eksempel ‘vi reiser i morgen’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

passasjer

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, av passare ‘reise, gå’

Betydning og bruk

person som reiser med transportmiddel

omreisende

adjektiv

Betydning og bruk

som reiser fra sted til sted
Eksempel
  • et omreisende tivoli

Nynorskordboka 71 oppslagsord

reise 2

reisa

verb

Opphav

norrønt reisa; kausativ til III rise

Tyding og bruk

  1. setje i oppreist stilling, rette opp;
    setje opp
    Døme
    • reise (opp) ein stige;
    • reise eit hus, eit telt
    • refleksivt:
  2. refleksivt: stige, lyfte (seg)
    Døme
    • fjella reiser seg i vêret
  3. stille (på beina)
    Døme
    • reise ein hær
    • skaffe til vegar
      • reise pengar
  4. lage i stand, setje i gang
    Døme
    • reise debatt;
    • reise eit spørsmålstille
      • reise seg til motstandgjere motstand

Faste uttrykk

  • reise bust
    bli sinna, protestere
  • reise sak mot
    leggje sak mot, saksøkje
  • reise seg opp
    rette seg opp, stå opp
  • reise seg
    rette seg opp, stå opp

reise 3

reisa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bryte opp, fare av stad, dra (17)
    Døme
    • reise sin veg;
    • reise frå mannen sinflytte frå
    • gå frå teneste og liknande
      • reise på dagen
    • kome bort, smelte, tine
      • snøen har reist;
      • ryk og reis!sjå ryke (2)
  2. vere på reise, fare
    Døme
    • reise rundt i verda;
    • vere ute og reise;
    • reise med tog, båt;
    • reise på tommelenhaike
    • om handelsreisande:
      • reise i skotøy

Faste uttrykk

  • reise med
    ta med seg (noko), stele

reise 1, reis 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; tyding 2 etter engelsk trip ‘tur, reis’

Tyding og bruk

  1. (lang) tur, ferd
    Døme
    • ei reise til Paris;
    • lykke på reisa!
    • gjere si siste reis
  2. narkotikarus, tripp (1, 3)

brushane

substantiv hankjønn

Opphav

av bruse

Tyding og bruk

  1. vadefugl i snipefamilien der hanen har ein stor fjørkrage som han reiser under kamp;
    Calidris pugnax
  2. oppfarande person

prosessuell straff

Tyding og bruk

straff for å forstyrre rettsforhandlingar, eller for prosessfullmektig som forsømer seg under rettargangen eller reiser graunnlause søksmål;

prosessuell

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld ein rettargang eller ei rettssak

Faste uttrykk

  • prosessuell straff
    straff for å forstyrre rettsforhandlingar, eller for prosessfullmektig som forsømer seg under rettargangen eller reiser graunnlause søksmål;
    rettargangsbot

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

natt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nátt eller nótt

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er mørkt
    Døme
    • klokka tre i natt;
    • dei er så ulike som natt og dag;
    • natt til fredag skal det snø;
    • om natta vaknar ofte litlebror;
    • midt på svarte natta hende det
  2. brukt i helsing før leggjetid
    Døme
    • god natt!
    • sei god natt, og så kan du leggje deg
  3. arbeidstid om natta
    Døme
    • ho jobbar mest natt eller kveldsskift

Faste uttrykk

  • bort i/borti natta
    meiningslaust, heilt gale, absurd
  • gjere natt til dag
    arbeide eller vere oppe om natta
  • i natt
    no i natt, natt til i dag, natt til i morgon
  • natt og dag
    døgnet rundt; heile tida
  • nattars tider
    om natta
  • over natta
    • heile natta
      • la deigen stå i kjøleskapet over natta
    • brått, utan vidare
      • artisten vart berømt over natta;
      • ei slik endring skjer ikkje over natta
  • til/åt natta
    natta som kjem
    • vi reiser med tog til natta
  • ved natt
    om natta, ved nattetid
    • dei ville oppleve Paris ved natt

passasjer

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk, av passare ‘reise, gå’

Tyding og bruk

person som reiser med transportmiddel

omreisande

adjektiv

Tyding og bruk

som reiser frå stad til stad
Døme
  • den omreisande predikanten