Bokmålsordboka
tripp 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tripp | trippen | tripper | trippene |
Opphav
av engelsk trip ‘tur, reise’Betydning og bruk
Eksempel
- ta en tripp nordover
- tilstand der en er påvirket av et hallusinerende rusmiddel