Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
15 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
nominativ
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
casus nominativus
‘navnekasus’, av
nominare
‘gi navn’
Betydning og bruk
kasus
(
1
I)
som viser at en
nomenfrase
er subjekt i en setning
Artikkelside
nevneform
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
et ords grunnform som en
for eksempel
må slå opp på i en ordbok
Eksempel
infinitiv er nevneform i ordbøker
nominativ
Artikkelside
nominativform
,
nominativsform
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ordform som står i
nominativ
Artikkelside
oblik
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
obliquus
‘skjev’
Betydning og bruk
i grammatikk: som ikke står i
nominativ
Eksempel
oblike kasus
;
oblik form av et ord
Artikkelside
kasus
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
casus
‘tilfelle’
Betydning og bruk
bøyningsform av substantiv, adjektiv og pronomen som viser forholdet til andre ledd i setningen
Eksempel
norrønt har de fire
kasusene
nominativ, genitiv, dativ og akkusativ
Artikkelside
han
pronomen
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nominativ og
akkusativ
hann
,
dativ
honum
,
genitiv
hans
Betydning og bruk
brukt om person av hankjønn:
Eksempel
den hatten er
hans
;
han
holder seg godt, far din
;
han
Per er gutten sin, det
;
gutten er snill,
han
;
fanden har hestehov, og
han
halter
;
jeg spurte
han
eller
ham hva
han
egentlig mente
;
faren min sa at
han
skulle gjøre det
brukt som påpekende pronomen:
han
er det !
han
med den blå genseren
tidligere
brukt i tiltale overfor en underordnet, nå
spøkefullt
:
Eksempel
vil
han
øyeblikkelig gjøre som jeg sier
i visse titler:
Eksempel
Hans
Kongelige Høyhet
;
Hans
Majestet
i dialekt
om vær- og vindforhold:
Eksempel
han
dreide vestlig
;
han
er kald i dag
Artikkelside
disse
2
II
pronomen
Opphav
opphavlig
av
de
(
2
II)
;
norrøn
femininum
nominativ og
akkusativ
þessar
,
m
nominativ
þessir
,
nøytrum
nominativ og akk
þessi
Betydning og bruk
flertall
av
denne, dette
;
jamfør
de
(
2
II)
i utbrudd:
Eksempel
disse
barna!
nedsettende
:
Eksempel
hun er en av
disse
yrkesdemonstrantene
Faste uttrykk
i disse dager
nå, hvilken dag som helst
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
nominativ
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
casus nominativus
‘namnekasus’, av
nominare
‘gje namn’
Tyding og bruk
kasus
(
1
I)
som syner at ei
nomenfrase
er subjekt i ei setning
Artikkelside
nemneform
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grunnforma til eit ord som ein
til dømes
må slå opp på i ei ordbok
Døme
infinitiv er nemneform i ordbøker
nominativ
Artikkelside
nominativform
,
nominativsform
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ordform som står i
nominativ
Artikkelside
oblik
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
obliquus
‘skeiv’
Tyding og bruk
i grammatikk: som ikkje står i
nominativ
Døme
oblike kasus
;
oblik form av eit ord
Artikkelside
kasus
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
casus
‘fall’
Tyding og bruk
bøyingsform av substantiv, adjektiv og pronomen som syner tilhøvet til andre ledd i setninga
Døme
dei fire kasusa i tysk er nominativ, akkusativ, genitiv og dativ
Artikkelside
subjektskasus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
grammatikk
: kasus for subjektet
;
nominativ
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
;
infinitiv
stå
og presens
står
kanskje
innverknad
frå austnordisk og
lågtysk
Tyding og bruk
vere i oppreist stode
;
kvile på føtene
;
vere sett med eine enden
eller
kanten ned mot eit underlag
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
og grunde på noko
;
boka stod i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trea stod tett i tett
;
stå
botn(en)
–
nå botnen med føtene
;
hopparen var ustø i nedslaget, men stod
–
heldt seg på føtene
i
presens partisipp
:
eit ståande hopp
–
utan fall
vere, gjere teneste i eigenskap av
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
hunden følgde han kvar han gjekk og stod
–
overalt
;
stå
på sitt, på retten sin
;
ho stod på mi side
–
ho stødde meg
vere stram, utspent
magen stod som eit trommeskinn
peike
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i vêret
;
håret stod til alle kantar
ha plass
;
vere på ein viss stad
;
opphalde seg
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
hesjestaurane stod i sikksakk
;
bøkene stod om kvarandre
;
fisken stod i stimar
;
fienden stod oppmarsjert ved grensa
vere i ei viss stode
sola stod lågt på himmelen
;
visaren stod på åtte
;
barometeret stod på regn
;
stå
ved inngangen til ei ny tid
vere plassert
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressa
står
utanpå
ha pengar
ståande
i banken
;
spørsmålet
står
ope
–
er ikkje avklart, avgjort
vere skrive
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
vere
(
4
IV)
stå
i teneste hos nokon
;
han stod om bord i fire år
;
stå
læretida si ut
;
stå
som medlem i eit lag
;
stå
i brodden, spissen for
el.
føre (noko)
vere i ein viss posisjon, tilstand
stå
i gjeld til ein
;
stå
bi
;
det
står
ikkje i mi makt
–
det er ikkje mogleg for meg
;
stå
til rådvelde, teneste for
;
stå
godt budd, rusta
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i blom, i lys loge, i stampe
;
det stod 1–1 ved pause
i
språkvitskap
:
subjektet
står
i nominativ
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
stå
i fare for å miste noko
;
livet stod ikkje til å redde
;
no
står
det til deg
–
no er det du sjølv som avgjer
vere i eit visst tilhøve til
stå
i samband med
;
stå
attende, tilbake for
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
;
partane stod heller likt
;
påstand stod mot påstand
;
vatnet stod 5 cm over botnen
;
pundet
står
i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg
;
stoppe
(
3
III)
Døme
bussane stod
;
hjula stod
;
stå
still
;
når vi ikkje ferja,
står
vi der
–
kjem vi ingen veg
;
døra stod ikkje eit sekund
;
munnen
står
ikkje på han
–
han snakkar heile tida
vere på same staden
eller
i same tilstanden
la dei gamle møblane
stå
;
la deigen
stå
natta over
bli
ståande
;
bli
ståande
ved den siste modellen
–
velje
ikkje la seg flytte
eller
kome ut av stilling
Døme
slå ned ein påle så han
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verda har
stått
;
huset har
stått
i mange hundre år
i kortspel:
knekten
står
–
knekten kan ikkje stikkast
;
resultatet
står
og fell med
–
resultatet er avhengig av
;
det skal ikkje
stå
på oss
;
det er pengane det
står
på
i
presens partisipp
:
fast
,
vanleg
eit
ståande
samtaleemne, uttrykk
halde stand mot
vellæte kan han ikkje
stå
for
;
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen enno
–
ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
–
held seg ikkje søt
;
stå
til eksamen
–
greie eksamen
;
ha mykje å
stå
i
–
ha mykje å gjere
gå føre seg
;
hende
(
3
III)
,
skje
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
stå
strid om noko
;
kva er det som står på her?
det stod ikkje lenge på
–
varte ikkje lenge
drive
(
3
III)
,
sprute
,
strøyme
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
sjøen stod inn som ein foss
;
støvskya stod
;
der ute
står
havet rett på
ha ei viss lei
ein frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod ein god varme frå omnen
;
det stod respekt av formannen
stemne
(
3
III
, 1)
båtane stod ut fjorden
vere retta, vend
hugen hans stod til boka
streve
,
trakte
(
1
I)
stå
ein etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
stå
opp
;
stå
opp av, or senga
;
sola
står
opp i aust
;
stå
fram og seie nokre ord
–
stige fram
Faste uttrykk
som ein står og går
i kvardagsklede, i det ein har
stå att
vere igjen, til overs
det stod litt att på ei flaske
–
var att
stå det over
klare seg, overleve
stå fast
avtala
står
fast
–
gjeld utan endring
stå for
meine, representere
;
ha ansvaret for (noko)
;
verka, opplevast
stå
klart for ein
;
barneåra
står
for meg som ei lykkeleg tid
stå heilt aleine
vere heilt utan støtte
stå høgt i kurs
òg: bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med kvarandre
vere kjærastpar
stå imot
setje seg imot (nokon)
stå i
halde på med
stå
midt i juleførebuingane
stå nær
vere nær knytt til (nokon)
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå på
henge i, køyre hardt på
stå seg godt med
vere på god fot med (nokon)
stå seg godt
greie seg godt (økonomisk)
stå seg på
ha fordel av, vinne på (noko)
stå til
høve attåt, passe
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
eksamenssvaret stod til laud
stå ved
vedkjenne seg
ståande hær
kampklar, vernebudd
Artikkelside
desse
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
f
nominativ og
akkusativ
þessar
,
m
nominativ
þessir
,
akkusativ
þessa
,
n
nominativ og
akkusativ
þessi
;
opphavleg av
dei
(
1
I)
Tyding og bruk
fleirtal
av
denne, dette
Artikkelside