Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
89 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

mellomrom

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør rom (3

Betydning og bruk

  1. fysisk avstand mellom to individer, gjenstander eller punkter
    Eksempel
    • ha stort mellomrom mellom fortennene;
    • føye sammen to ord til ett, uten mellomrom
  2. tidsrom mellom to tidspunkter, perioder eller hendelser;
    opphold, pause
    Eksempel
    • med få ukers mellomrom;
    • med jevne mellomrom
Artikkelside

luke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. lem, liten dør til å stenge en åpning med;
    lem til å dekke lasterom med
    Eksempel
    • mannskapet tok av lukene
  2. åpning, glugge i en vegg, et skipsdekk eller lignende
    Eksempel
    • sitte i luka på postkontoret;
    • skalke lukene
  3. lasterom på skip
    Eksempel
    • skipet har fem luker, to akterut og tre forut
  4. lomme (2), mellomrom, tomrom, for eksempel mellom spillere på en fotballbane
    Eksempel
    • parkere i en luke;
    • det oppstod farlige luker i forsvaret;
    • det ble en luke på ti meter mellom teten og hovedfeltet

Faste uttrykk

  • luft i luka
    liv og røre
Artikkelside

luft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk luft; samme opprinnelse som loft og lukt (1

Betydning og bruk

  1. gassblanding som utgjør atmosfæren rundt jorda
    Eksempel
    • ren luft;
    • fuktig luft;
    • varm luft;
    • trekke frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bestemt form: atmosfæren rundt jorda;
    åpent rom mellom gulv og tak eller over en viss plass;
    Eksempel
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprenge noe i lufta
  3. åndelig atmosfære, stemning
    Eksempel
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    overse en person med vilje
  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • få luft under vingene
    • om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    • i overført betydning: få utfolde seg fritt
  • gi luft
    gi uttrykk, utløp for følelser, holdninger og lignende
    • gi følelsene sine luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noe en ikke har grunnlag for
    • påstanden var ikke grepet ut av lufta
  • gå på lufta
    bli sendt, kringkastet
  • henge i løse lufta
    mangle tilknytning eller feste
  • ligge i lufta
    (om hendelse) være ventende, være underforstått
    • det ligger noe i lufta
  • se ut i lufta
    ikke feste blikket på noe bestemt
  • springe i lufta
    eksplodere
  • være luft for noen
    bli fullstendig oversett
    • han er bare luft for henne
Artikkelside

metope

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘det som fyller et mellomrom’, av meta ‘mellom’ og ope ‘åpning’

Betydning og bruk

firkantet, ofte relieffprydet plate på en dorisk frise på et tempel
Eksempel
  • de mest kjente metopene er de på det greske tempelet Parthenon
Artikkelside

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lavtysk; fra latin curtus ‘avkuttet’

Betydning og bruk

  1. som er liten ui utstrekning, ikke lang;
    Eksempel
    • et kort veistykke;
    • ta korteste veien;
    • buksa er for kort;
    • på kort sikt;
    • om kort tid;
    • overta på kort varsel
  2. med små mellomrom, i raskt tempo
    Eksempel
    • ha kort pust;
    • kort trav
  3. om framstilling, stil: i, med få ord
    Eksempel
    • en kort melding;
    • kort sagt
  4. ikke seig eller smidig
    Eksempel
    • deigen ble så kort
  5. Eksempel
    • han svarte svært kort

Faste uttrykk

  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gjøre kort prosess
    avgjøre uten nøling;
    handle raskt
  • komme til kort
    ikke strekke til;
    mislykkes
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • trekke det korteste strået
Artikkelside

-lig 1

adjektiv

Opphav

norrønt -ligr; samme opprinnelse som lik (1 , med eldre betydning ‘skikkelse, utseende’

Betydning og bruk

  1. suffiks i adjektiv dannet av substantiv: som ligner på, henger sammen med det som førsteleddet angir;
  2. suffiks i adjektiv dannet av substantiv: som gjentar seg med visse mellomrom;
    i ord som daglig og årlig
  3. suffiks i adjektiv dannet av adjektiv: med den egenskapen som førsteleddet nevner;
    i ord som kjærlig, renslig og rødlig
  4. suffiks i adjektiv dannet av verb: som kan gjøres;
    i ord som brukelig og leselig
  5. suffiks i adjektiv dannet av adverb;
    i ord som østlig
Artikkelside

krigstjenestekort

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kort som med jevne mellomrom sendes vernepliktige, med beskjed om frammøtested ved mobilisering og hvilken militær avdeling de hører til
Artikkelside

influensaepidemi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • influensaepidemiene kommer med cirka 30 års mellomrom
Artikkelside

jevnlig, jamnlig

adverb

Opphav

norrønt jafnligr

Betydning og bruk

  1. som hender ofte;
    regelmessig, hyppig
    Eksempel
    • jevnlige besøk
  2. brukt som adverb: med jevne mellomrom, ofte
    Eksempel
    • besøke sine foreldre jevnlig
Artikkelside

jevn, jamn

adjektiv

Opphav

norrønt jafn

Betydning og bruk

  1. uten humper og søkk;
    slett, flat, plan
    Eksempel
    • en jevn overflate;
    • en jevn kant;
    • veien er jevn og fin
  2. likt fordelt eller like tykk overalt
    Eksempel
    • legge på et jevnt lag med sand;
    • en jevn strek
    • brukt som adverb
      • fordele noe jevnt utover
  3. med ensartet konsistens eller struktur
    Eksempel
    • visp sammen til en jevn saus
  4. uten avbrudd og uten merkbar endring i intensitet;
    vedvarende, uavbrutt;
    regelmessig
    Eksempel
    • holde jevn fart;
    • en jevn utvikling;
    • det regnet jevnt og smått;
    • motoren surret jevnt og fint;
    • det jevne slitet gav resultater;
    • ha jevnt humør;
    • komme igjen med jevne mellomrom
  5. like ens;
    like god, stor, sterk eller lignende
    Eksempel
    • de to konkurrentene var helt jevne;
    • det er jevnere i eliteserien i år
  6. allmenn, vanlig;
    middels;
    Eksempel
    • de var jevne folk;
    • leve i jevne kår
  7. brukt som adverb: akkurat (1)
    Eksempel
    • det blir 100 kr jevnt

Faste uttrykk

  • den jevne mann og kvinne
    vanlige folk;
    folk flest
  • jamt og samt
    støtt og stadig
  • jamt slutt
    helt slutt
  • jevne tall
    tall som kan deles på to uten brøk;
    partall
  • jevnt og trutt
    uten avbrudd;
    stadig, konstant
    • det har gått jevnt og trutt nedover med salget
  • jevnt over
    stort sett, til vanlig;
    gjennomsnittlig
    • kiloprisen ligger jevnt over på 40 kroner
  • på det jevne
    av vanlig, ordinær eller middelmådig type
    • det ble en kamp på det jevne
Artikkelside

Nynorskordboka 55 oppslagsord

mellomrom

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør rom (3

Tyding og bruk

  1. fysisk avstand mellom to individ, ting eller punkt
    Døme
    • maskinsaum med eit mellomrom på 3 mm mellom stinga;
    • føye saman to ord til eitt, utan mellomrom
  2. tidsrom mellom to tidspunkt, periodar eller hendingar;
    opphald, pause
    Døme
    • fylle på olje med tre dagars mellomrom;
    • med jamne mellomrom
Artikkelside

plen

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk plaine; same opphav som plan (2

Tyding og bruk

tilsådd jordstykke der det veks fint, jamt gras som ein klipper med jamne mellomrom
Døme
  • ein park med store plenar;
  • slå plenen kvar veke
Artikkelside

bel 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bil ‘veik stad, tid’

Tyding og bruk

  1. mellomrom
    Døme
    • eit bel mellom berga
  2. Døme
    • om eit bel;
    • han ofra nokre bel på heimlege syslar
  3. Døme
    • det var på dette belet i går;
    • sommars bel;
    • det var i fjor det belet eg låg sjuk
Artikkelside

luke 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lem, lita dør til å stengje ei opning med
  2. opning, glugge i ein vegg, eit skipsdekk og liknande
    Døme
    • sitje i luka på postkontoret;
    • skalke lukene
  3. Døme
    • parkere i ei luke;
    • løparen fekk ei luke til resten av feltet

Faste uttrykk

  • luft i luka
    liv og røre
Artikkelside

luft

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk luft; same opphav som loft og lukt (1

Tyding og bruk

  1. gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
    Døme
    • rein luft;
    • rå luft;
    • varm luft;
    • trekkje frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bunden form: atmosfæren rundt jorda;
    ope rom mellom golv og tak eller over ein viss plass;
    Døme
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprengje noko i lufta
  3. åndeleg atmosfære, stemning
    Døme
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta
  4. Døme
    • god luft;
    • stygg luft

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    oversjå ein person med vilje
  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • få luft under vengene
    • om fugl: kome så høgt at vengene ber
    • få prøve seg, utfalde seg
  • gje luft
    gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
    • gje kjenslene luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
  • gå på lufta
    bli send, bli kringkasta
    • programmet går på lufta to gonger i veka
  • henge i lause lufta
    mangle tilknyting eller feste
  • liggje i lufta
    (om hending) vere ventande, vere underforstått
  • sjå ut i lufta
    sjå utan å feste blikket
  • springe i lufta
  • vere luft for nokon
    bli oversett med vilje
    • han er berre luft for henne
Artikkelside

merle

merla

verb

Opphav

av nederlandsk merlen, marlen

Tyding og bruk

kle tau med surring ved å slå merlestikk med jamne mellomrom
Artikkelside

metope

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘det som fyller eit mellomrom’, av meta ‘mellom’ og ope ‘opning’

Tyding og bruk

firkanta, ofte relieffprydd plate på ei dorisk frise på eit tempel
Døme
  • dei mest kjende metopene er dei på det greske tempelet Parthenon
Artikkelside

line 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lína, opphavleg ‘noko av lin’

Tyding og bruk

  1. grant, sterkt tau
  2. utspent tau til å balansere på
    Døme
    • slakk line;
    • danse på line
  3. langt fiskesnøre der det med jamne mellomrom er festa fortaumar med onglar på

Faste uttrykk

  • laupe lina ut
    halde fram så lenge det er mogleg (utan tanke på følgjene)
Artikkelside

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lågtysk; frå latin curtus ‘avstytt’

Tyding og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikkje lang;
    Døme
    • eit kort vegstykke;
    • ei kort bukse;
    • gjere kortare
  2. med små mellomrom, i snøgt tempo
    Døme
    • ha kort pust
  3. om framstilling, stil: i eller med få ord
    Døme
    • ei kort melding
  4. ikkje seig eller smidig
    Døme
    • deigen vart så kort
  5. om svar: stuss (4;
    Døme
    • svare kort

Faste uttrykk

  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gjere kort prosess
    straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
    handle raskt;
    ikkje vente med å utføre
  • kome til kort
    ikkje strekkje til;
    mislykkast
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • trekkje det kortaste strået
Artikkelside

-leg 1

adjektiv

Opphav

norrønt -ligr; same opphav som lik (1 , i eldre tyding ‘skapnad, utsjånad’

Tyding og bruk

  1. suffiks i adjektiv danna av substantiv: som liknar på, heng saman med det som førsteleddet nemner;
    i ord som alvorleg, barnsleg og venleg
  2. suffiks i adjektiv danna av substantiv: som tek seg opp att med visse mellomrom;
    i ord som dagleg og årleg
  3. suffiks av adjektiv danna av adjektiv: med den eigenskapen som førsteleddet nemner;
    i ord som kjærleg, raudleg og reinsleg
  4. suffiks i adjektiv danna av verb: som kan gjerast;
    i ord som brukeleg og leseleg
Artikkelside
Side 1 av 6