Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

materiale, material

substantiv intetkjønn

Opphav

av senlatin materialis; jamfør materie

Betydning og bruk

  1. emne eller råstoff som skal bearbeides
    Eksempel
    • et hardt materiale;
    • organiske materialer;
    • materialene til det nye huset
  2. innsamlet stoff til litterært eller vitenskapelig arbeid
    Eksempel
    • samle materiale til en avhandling
  3. gruppe personer sett som en helhet
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

material

substantiv hankjønn

Opphav

av seinlatin materialis; jamfør materie

Tyding og bruk

Døme
  • materialen til det nye huset;
  • materialane er av god kvalitet
Artikkelside

materialisere

materialisera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå seinlatin materialis; jamfør material

Tyding og bruk

gje synleg, fysisk form;
Døme
  • midlane er materialiserte i ny veg
  • brukt som adjektiv:
    • vise seg i ei materialisert form

Faste uttrykk

  • materialisere seg
    få fysisk form;
    vise seg
    • nytenkinga har berre materialisert seg i ein haug papir
Artikkelside

materiell 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå seinlatin materialis; jamfør material

Tyding og bruk

Døme
  • materiell og åndeleg kultur;
  • ei ulykke med berre materielle skadar;
  • materielle gode som mat og klede
Artikkelside

materiale

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som material

Tyding og bruk

  1. emne eller råstoff som skal tilverkast eller brukast vidare
    Døme
    • eit mjukt materiale;
    • organiske materiale;
    • dei syntetiske materiala
  2. innsamla stoff til litterært eller vitskapleg arbeid
    Døme
    • samle materiale til ei avhandling
  3. gruppe personar sett som ein heilskap
Artikkelside

trematerial

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

stable

stabla

verb

Opphav

av stabel

Tyding og bruk

  1. leggje i stabel;
    leggje opp i tett lag;
    • stable material, murstein;
    • veden var stabla oppetter veggen;
    • stable seg på beina – kome seg på føtene
  2. i overført tyding:
    • stable ei ny regjering på beina
Artikkelside

band 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt band; samanheng med binde

Tyding og bruk

  1. Døme
    • løyse bandet på sekken;
    • setje hunden i band;
    • raude og kvite band blafra i vinden
  2. i overført tyding: noko som sameiner eller samlar;
    Døme
    • ha tette band til heimstaden;
    • styrkje bandet mellom nabolanda
  3. smal strimmel av tøy eller anna material
    Døme
    • kante duken med band til pynt;
    • ha band i håret;
    • få band på såret
  4. ring (1, 2) eller liknande som held noko saman
    Døme
    • setje band på ei tønne
  5. endelaus reim (2) i tekstil eller gummi som går rundt;
    Døme
    • transportere varene på bandet;
    • stå ved bandet og vente på at bagasjen kjem
  6. remse (1 i polyester (1) med finfordelt magnetisk (1) material til å ta opp bilete på eller lyd med
    Døme
    • intervjuet vart teke opp på band
  7. rygg og perm på ei bok;
  8. kvar av bøkene i eit større bokverk;
    Døme
    • andre bandet av Norsk Ordbok
  10. bundel av kornstrå;
  11. ring (1, 1), lenkje (1, 1) eller liknande til pynt
  12. tverrtre som held saman borda i ein båt;
    bindetre mellom standarane i ein bygning
  13. overgang mellom to dalar som hallar i kvar si lei

Faste uttrykk

  • leggje band på seg
    tøyme seg
  • leggje band på
    avgrense, minke
    • hendinga la band på engasjementet
  • leggje i band
    binde, leggje i tvangstrøye
  • på løpande band
    som går i eitt utan avbrot;
    kontinuerleg
    • tragediene følgjer på løpande band
Artikkelside

ballong

substantiv hankjønn

Uttale

balonˊg

Opphav

frå fransk; av italiensk balla ‘ball’

Tyding og bruk

  1. hylster, pose (av gummi, plast eller liknande) som blir blåse opp med luft eller med gass som er lettare enn luft
    Døme
    • blåse opp ein ballong;
    • fargerike ballongar fylte med helium
  2. ballong (1) som politiet bruker for å måle om føraren av eit motorisert køyretøy har drukke alkohol
    Døme
    • politiet bad han blåse i ballongen
  3. stor, rund behaldar av tynt, lufttett material som svever i lufta ved å vere fylt med gass (4) eller varmluft;
    Døme
    • fly rundt jorda i ein ballong
  4. kjerald av glas (1) med ballongform

Faste uttrykk

  • lufta gjekk ut av ballongen
    interessa, engasjementet for eit tiltak eller liknande vart (brått) svekt eller borte
Artikkelside