Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

verk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt verk; beslektet med yrke (2 og virke (1

Betydning og bruk

  1. (det å utføre et) arbeid
    Eksempel
    • sette i verk en plan, et tiltak;
    • lysten driver verket;
    • gå forsiktig til verks;
    • legge siste hånd på verketfullføre;
    • sette kronen på verket
  2. resultat, virkning av et arbeid
    Eksempel
    • hærverk, storverk, lappverk, dagsverk, underverk;
    • én manns verk;
    • Uppdals samlede verker;
    • grottene er naturens verk;
    • bokverk, åndsverk
  3. teknisk leveringssenter;
    industrianlegg
    Eksempel
    • aluminiumsverk, energiverk, jernverk, kraftverk, lysverk, vannverk;
    • Vik Verk
  4. maskineri, drivmekanisme
    Eksempel
    • telleverk, treskeverk, urverk
  5. institusjon, organisasjon som utfører samfunnsoppgaver av teknisk eller praktisk art
    Eksempel
    • Jernbaneverket , Statens kartverk
  6. Eksempel
    • reisverk, rekkverk
  7. helhet satt sammen av enkeltdeler
    Eksempel
    • avtaleverk, regelverk;
    • leseverk, regneverk
    • i botanikk:
      • bladverk
    • i språkvitenskap:
      • bøyningsverk, formverk, lydverk
    • i matematikk:
      • formelverk
    • dekorasjonsmønster
      • flettverk
    • vare som er laget av naturprodukt
      • pelsverk

Faste uttrykk

  • skride til verket
    begynne

minne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt minni

Betydning og bruk

  1. evne til å minnes;
    Eksempel
    • ha dårlig minne;
    • episoden bet seg fast i minnet
  2. noe en husker
    Eksempel
    • ha gode minner;
    • friske opp igjen gamle minner;
    • den kvelden ble et minne for livet;
    • lyse fred over noens minne
  3. ting som minner en om en person, en begivenhet eller lignende
    Eksempel
    • dette bildet skal du få til minne om meg;
    • ruinene er et minne om krigen;
    • en tale til minne om den avdøde

Faste uttrykk

  • ha i friskt minne
    huske noe godt
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Betydning og bruk

  1. voksen person av hankjønn;
    Eksempel
    • hvem er den mannen?
    • modnes fra gutt til ung mann;
    • det sitter tre menn og to kvinner i styret
  2. person med egenskaper som tradisjonelt har vært oppfattet som mandige
    Eksempel
    • ta motgangen som en mann
  3. mannlig ektefelle;
    Eksempel
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Eksempel
    • se deg for da, mann!
  5. person som er med i et idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følge
    Eksempel
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • spille med ti mann på laget
  6. brukt som etterledd i sammensetninger og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Eksempel
    • den vanlige mann
  7. som etterledd i sammensetninger som betegner en mann (1) med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) synke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • mann og mann imellom
    fra den ene til den andre;
    mannemellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv
  • være mann for
    være i stand til;
    greie

hovmester

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk hof ‘hoff, herregård’

Betydning og bruk

  1. person som har overoppsynet med serveringen på restaurant eller hotell
  2. person som leder herskapelig hus eller hoffhusholdning;
  3. om eldre forhold: person som tar seg av en ung, fornem manns oppdragelse og utdanning

frihet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; av fri (2

Betydning og bruk

  1. det å ha rett og mulighet til å handle, uttale seg og tenke som en ønsker, uten tvang eller restriksjoner
    Eksempel
    • ha sin fulle frihet;
    • frihet under ansvar;
    • dikterisk frihet;
    • ha frihet til å ytre seg
  2. Eksempel
    • kjempe for landets frihet;
    • de gav sitt liv for Europas frihet og demokrati
  3. det å ikke være i fangenskap;
    anledning til å ferdes fritt
    Eksempel
    • et liv i frihet;
    • i ti år arbeidet hun for sin manns frihet
  4. det å være uten;
    det å slippe
    Eksempel
    • frihet fra tortur;
    • frihet fra konvensjoner

Faste uttrykk

  • ta seg friheter / ta seg den frihet
    tillate seg å gjøre noe som bryter med konvensjonelle mønstre;
    være for dristig
    • landet tok seg friheter i handelspolitikken;
    • jeg tar meg den frihet å komme med et forslag

vegne

substantiv

Opphav

norrønt vegna, egentlig genitiv flertall av vegr ‘vei’; opphavlig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. i uttrykk som gjelder å være talsperson for eller tre i stedet for noen
    Eksempel
    • skamme seg, glede seg på deres vegnei deres sted;
    • på egne og andres vegnefor seg selv og andre;
    • tale på sin manns vegne

Faste uttrykk

  • alle vegne
    overalt, i alle retninger
    • se fjell alle vegne
  • på vegne av
    som representant for andre
    • takke på vegne av bygdefolket
  • tre av på naturens vegne
    eufemistisk: late vannet, tømme tarmen

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

sideform av norrønt styrkr; beslektet med sterk

Betydning og bruk

  1. det å være sterk, kraftig
    Eksempel
    • gutten har en voksen manns styrke;
    • be om styrke til å holde ut;
    • hurtighet er lagets styrke;
    • stormen avtok i styrke;
    • karakterstyrke, viljestyrke
  2. organisert flokk, (troppe)avdeling
    Eksempel
    • landets væpnede styrker;
    • flystyrke, flåtestyrke;
    • politistyrke

Faste uttrykk

  • framheve med styrke
    tale sterkt, engasjert om (noe)

strikke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk, lavtysk; samme opprinnelse som strikk

Betydning og bruk

Eksempel
  • legge strikken rundt halsen på en;
  • en skal ikke tale om strikke i hengt manns hus

potens

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘makt, kraft’, av potens ‘mektig’

Betydning og bruk

  1. manns evne til å utføre samleie;
    motsatt impotens
  2. mat. produkt av et antall like faktorer
    Eksempel
    • tre (opphøyd) i fjerde potens (skrevet 34)
    • i overført betydning: grad
      • scenekunst i høyeste potens

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenfall av norrønt grunnr ‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og grund femininum ‘mark, slette’

Betydning og bruk

  1. mark (1, jordoverflate
    Eksempel
    • bryte grunn(en)
  2. Eksempel
    • avstå grunn til kommunen;
    • på norsk grunn;
    • på annen manns grunn;
    • gå fra gard og grunngå fallitt
  3. fast fjell, berg(art)
    Eksempel
    • grunn av gneis
  4. Eksempel
    • bli trukket av grunnen;
    • skipet gikk på grunn
    • med gammel genitiv etter til:
  5. jordfast underlag, fundament;
    Eksempel
    • i bunn og grunn er jeg enig;
    • legge noe til grunn for et standpunkt eller lignende;
    • legge grunnen til noegrunnlaget;
    • bygge, lære noe fra grunnen;
    • bygge på solid grunn;
    • brenne ned til grunnen;
    • grave grunnen til et hus
  6. Eksempel
    • det var ikke uten grunn;
    • av den grunn at ...;
    • av en eller annen uforklarlig grunn;
    • anføre som grunn;
    • ha grunn til å tro;
    • ha sine grunner;
    • ha skjellig grunn til mistanke;
    • beveggrunn, skilsmissegrunn

Faste uttrykk

  • fast grunn under føttene
    komme på landjorda; være trygg (igjen)
  • gå til grunne
    ødelegges, gå fortapt, bukke under
  • i grunnen
    egentlig, alt i alt
  • på grunn av
    fordi (forkorting: pga.)
  • på gyngende grunn
    være usikker, ha vansker
  • rå grunnen
    herske alene