Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
22 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

luke 2

verb

Opphav

fra lavtysk ‘trekke, nappe’

Betydning og bruk

  1. renske ugress med hånd (og samtidig tynne ut plantene)
    Eksempel
    • luke et bed;
    • luke ugress
  2. i overført betydning: fjerne noe uønsket fra en helhet
    Eksempel
    • luke ut de verste feilene i stilene
Artikkelside

ånd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫnd ‘ånde, pust, sjel, liv’, betydning påvirket av latin spiritus, fransk esprit, tysk Geist; jamfør ånde (1

Betydning og bruk

  1. høyere bevissthets- og tankeliv, sjel, sinn
    Eksempel
    • ånden er villig, men kjødet er skrøpelig – Matt 26,41, gammel oversettelse;
    • helsebot både for ånd og legeme;
    • de fattige i ånden – Matt 5,3, gammel oversettelse ; se fattig
    • sjel (2)
      • far, i dine hender overgir jeg min ånd – Luk 23,46
  2. menneske som utmerker seg intellektuelt, personlighet
    Eksempel
    • han tilhørte de store ånder i forrige århundre;
    • være den ledende ånd i organisasjonen
  3. menneskesjel som noe uavhengig av kroppen, gjenferd
    Eksempel
    • de avdødes ånder gikk igjen
  4. overnaturlig, ulegemlig vesen;
    Eksempel
    • mane ånder;
    • onde ånder;
    • forsvinne som en ånd i en fillehaug – fort og lydløst;
    • være ens gode ånd – ha heldig innflytelse på en
  5. Eksempel
    • få ånden over seg
  6. idéinnhold, grunntanke
    Eksempel
    • kristendommens ånd;
    • lovens, kunstverkets ånd
  7. (livs)oppfatning
    Eksempel
    • det rådde en god ånd i hjemmet, i klassen;
    • kampånd, lagånd;
    • dette er helt i Bjørnsons ånd

Faste uttrykk

  • Den hellige ånd
    Guds eksistens som en del av treenigheten
  • i ånden
    (se noe) for sitt indre blikk, i tankene
  • oppgi ånden
    dø
  • tjenende ånder
    personer som hjelper en
Artikkelside

likeså

adverb

Betydning og bruk

  1. på samme måte;
    Eksempel
    • gå du bort og gjør likeså (Luk 10,37);
    • gulvet var malt hvitt, og veggene likeså;
    • for meg har nyheten likeså vært gledelig
  2. i samme grad, like mye;
    Eksempel
    • de ble likeså godt stående helt stille;
    • jeg kan likeså gjerne gå hjem;
    • mistilliten til alt nytt var likeså stor som kjærligheten til alt det kjente
Artikkelside

Marias bebudelse

Betydning og bruk

engelen Gabriels budskap til jomfru Maria om Jesu fødsel (etter Luk 1,26–32);
Artikkelside

kjenne sin besøkelsestid

Betydning og bruk

(etter Luk 19,44) nytte en gunstig anledning, slå til på det rette tidspunkt;
Eksempel
  • styret må kjenne sin besøkelsestid med hensyn på denne muligheten;
  • kjenne sin besøkelsestid og takke for seg
Artikkelside

falle blant røvere

Betydning og bruk

(etter Luk 10,36) komme i dårlig selskap, blant folk som utnytter en;
Se: røver
Artikkelside

gråt og tenners gnissel

Betydning og bruk

(fra Luk 13,28, gammel oversettelse) dyp fortvilelse;
Artikkelside

gnissel

substantiv hankjønn

Opphav

av gnisle

Betydning og bruk

skjærende lyd som oppstår ved gnissing
Eksempel
  • sikadenes gnissel

Faste uttrykk

  • gråt og tenners gnissel
    (fra Luk 13,28, gammel oversettelse) dyp fortvilelse
Artikkelside

besøkelsestid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av foreldet besøkelse

Faste uttrykk

  • kjenne sin besøkelsestid
    (etter Luk 19,44) nytte en gunstig anledning, slå til på det rette tidspunkt
    • styret må kjenne sin besøkelsestid med hensyn på denne muligheten;
    • kjenne sin besøkelsestid og takke for seg
Artikkelside

utgå

verb

Betydning og bruk

  1. ikke være med, falle ut
    Eksempel
    • siste nummer i forestillingen utgikk på grunn av sykdomsforfall
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • utgåtte sko – utslitte
  3. særlig i perfektum partisipp: gå ut, komme fra
    Eksempel
    • være utgått fra arbeiderbevegelsen;
    • det utgikk et bud fra keiser Augustus – Luk 2,1, gammel oversettelse

Faste uttrykk

  • utgått vare
    vare som ikke lenger produseres eller er i handelen
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

luke 2

luka

verb

Opphav

frå lågtysk ‘rykkje, nappe’

Tyding og bruk

  1. reinske ugras med hand (og samstundes tynne ut plantene)
    Døme
    • luke eit bed;
    • luke ugras;
    • luke gulrot
  2. i overført tyding: ta vekk noko uønskt frå ein heilskap
    Døme
    • luke ut dei verste feila i stilane
Artikkelside

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

truleg etter dansk, norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’, seinare òg innverknad frå tysk Geist, fransk esprit; samanheng med ande (1 tyding ‘sjel’ etter innverknad frå kristendomen og latin spiritus

Tyding og bruk

  1. ulekamleg, indre del av ein person;
    Døme
    • far, i dine hender gjev eg mi ånd – Luk 23,46
    • høgare medvits- og tankeliv eller andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske eller materielle;
      sjel (1);
      sinn (1
      • det er ånd som skal styre land og folk;
      • oppøving for ånd og kropp;
      • leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
  2. menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det;
    Døme
    • dei store åndene i gamletida;
    • vere den leiande ånda i noko
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder;
    • forsvinne som ei ånd i ein fillehaug – fort og lydlaust
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. idéinnhald, grunnprinsipp;
    Døme
    • ånda i kristendomen;
    • ånda i historieverket til Sars;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. huglynne, sinnelag, innstilling, (livs)oppfatning
    Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Bjørnsons ånd;
    • ånda frå 1814
  8. i uttrykk:
    Døme

Faste uttrykk

  • tenande ånder
    tenestevillige hjelparar eller tenarar
Artikkelside

syndar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som syndar
    • Gud, ver meg syndaren nådig – Luk 18,13;
    • ein omvend syndar
  2. den skuldige, gjerningsmannen
    • der har vi syndaren
Artikkelside

samaritan

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; etter namnet på byen Samaria

Tyding og bruk

  1. person frå byen eller landskapet Samaria i Palestina
  2. etter Luk 10,30–37: miskunnsamt og godgjerande menneske
    Døme
    • ein godhjarta samaritan
Artikkelside

bergpreike

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

berre i bunden form eintal: tale av Jesus med ei morallære, halden på eit berg i Galilea (Matt 5–7, Luk 6,20–49)
Artikkelside
Side 1 av 2