Bokmålsordboka
gnisle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gnisle | gnisler | gnisla | har gnisla | gnisl! |
| gnislet | har gnislet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gnisla + substantiv | gnisla + substantiv | den/det gnisla + substantiv | gnisla + substantiv | gnislende |
| gnislet + substantiv | gnislet + substantiv | den/det gnislede + substantiv | gnislede + substantiv | |
| den/det gnislete + substantiv | gnislete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med gniBetydning og bruk
lyde skjærende;
hvine
Eksempel
- hjulene gnislet