Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
93 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

lege 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt læknir, læknari, av lækna ‘helbrede’

Betydning og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentlig løyve til å behandle sykdommer
    Eksempel
    • oppsøke lege;
    • sende bud etter legen;
    • en allmennpraktiserende lege
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: person med lignende utdanning og arbeid som en lege (1, 1)
Artikkelside

mensendieckgymnastikk

substantiv hankjønn

Uttale

menˊsendik-

Opphav

etter navnet til den amerikanske legen B. Mensendieck, 1864–1957

Betydning og bruk

forebyggende gymnastikk som bygger på at pasienten selv skal kunne korrigere kroppsholdninger og feilfunksjoner
Artikkelside

presupponere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; jamfør pre- og supponere

Betydning og bruk

legge til grunn;
gå ut fra;
forutsette, underforstå
Eksempel
  • legen presupponerer at han har helseplager
Artikkelside

avtale 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. gjensidig løfte eller enighet om noe
    Eksempel
    • gjøre en avtale med noen;
    • holde en avtale;
    • en bindende avtale;
    • lønn etter nærmere avtale
  2. enighet om å møtes på et bestemt tidspunkt
    Eksempel
    • jeg har en avtale i ettermiddag;
    • hun har en avtale hos legen klokken ti
  3. i uttrykk for bekreftelse eller godkjenning: ok (1)
    Eksempel
    • avtale!
Artikkelside

oksygenopptak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å ta opp oksygen (i kroppen)
Eksempel
  • legen sjekket både blodtrykket og oksygenopptaket
Artikkelside

pirquetprøve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

pirkeˊ-

Opphav

etter navnet til den østerrikske legen Clemens von Pirquet, 1874–1929

Betydning og bruk

hudprøve for å kontrollere immunitet mot tuberkulose
Artikkelside

ordinere

verb

Opphav

av latin ordinare, av ordo ‘orden’

Betydning og bruk

  1. vie til prest eller biskop
  2. forordne eller foreskrive en kur eller et legemiddel
    Eksempel
    • legen ordinerte diett
Artikkelside

hoffmannsdråpe

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den tyske legen og kjemikeren F. Hoffmann, 1660–1742

Betydning og bruk

i flertall, om eldre forhold: blanding av eter og sprit som ble brukt som husråd mot besvimelse, kvalme og lignende
Artikkelside

montessoriskole

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den italienske legen og pedagogen Maria Montessori, 1870–1952

Betydning og bruk

barneskole der en stimulerer barnas egen frivillige virksomhet, mens læreren holder seg i bakgrunnen
Artikkelside

narkotikum

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom latin, fra gresk narkotikos, av narkosis; jamfør narkose

Betydning og bruk

  1. middel med bedøvende, sløvende eller stimulerende effekt som en kan bli sterkt avhengig av;
    Eksempel
    • morfin er et narkotikum;
    • legemidler klassifisert som narkotikum må kun brukes som foreskrevet av legen
  2. i overført betydning: noe som gir et sterkt velbehag, og som en vil ha mer av
    Eksempel
    • for meg er maratonløp en form for narkotikum
Artikkelside

Nynorskordboka 42 oppslagsord

liggje, ligge

liggja, ligga

verb

Opphav

norrønt liggja

Tyding og bruk

  1. om person eller dyr: vere i meir eller mindre vassrett stilling
    Døme
    • liggje både på magen og på sida;
    • ho låg utstrekt;
    • hunden låg på graset
    • brukt som adjektiv
      • liggjande stilling
  2. vere på ein viss plass, ofte over tid;
    vere i ei viss stilling
    Døme
    • boka ligg på bordet;
    • pengane ligg i skuffa;
    • byen ligg på nordsida;
    • huset ligg fint til;
    • prisen ligg på om lag 100 kr;
    • liggje lågt i terrenget;
    • reinhaldsverket ligg under kommunen;
    • skipet ligg i land
  3. i overført tyding: vere naturleg, forståeleg;
    hengje saman med;
    Døme
    • det ligg nær å tru det;
    • årsaka ligg i dei låge strømprisane
  4. kvile i seng, halde senga
    Døme
    • liggje til sengs;
    • liggje og fryse;
    • liggje sjuk med feber
  5. vere utbreidd over, dekkje
    Døme
    • snøen låg meterhøg;
    • det låg rim på marka
  6. vere i ein viss tilstand
    Døme
    • liggje på latsida;
    • liggje i bløyt;
    • liggje brakk;
    • golvet låg fullt av klede;
    • liggje vêrfast;
    • liggje på lur;
    • liggje i trening;
    • liggje i tingingar

Faste uttrykk

  • liggje an
    vere plassert (i høve til andre);
    stille seg, teikne, ha utsikt (til)
    • liggje dårleg an;
    • det norske laget låg godt an etter første etappe
  • liggje att
    vere att, vere gløymd
  • liggje etter
    ikkje halde følgje
  • liggje for døden
    vere døyande;
    liggje på dødsleiet
    • liggje for døden i ei veke;
    • det året han låg for døden
  • liggje for
    passe til evnene og interessene til nokon
    • grammatikk ligg ikkje for dei
  • liggje føre
    vere til stades;
    finnast (1), eksistere (1)
    • materialet ligg endeleg føre i bokform;
    • det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
  • liggje i
    tyde, implisere
    • kva ligg det i den utsegna?
  • liggje med
    ha samleie med
  • liggje nede
    stå stille, ikkje vere i gang
    • straumnettet ligg nede
  • liggje noko under
    vere skjult eller hemmeleg
    • her ligg det noko under
  • liggje over
    • om person: overnatte
    • om fartøy: halle på sida
  • liggje på likstrå
    liggje på seng fram til gravferda
  • liggje på likstrå
    liggje på seng fram til gravferda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • liggje til
    høyre til
    • det ligg til familien å vere snobbete
  • liggje under for
    vere avhengig av
    • han låg under for alkoholen
Artikkelside

lege 2, lækjar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk substantiv læki(r) og gammaldansk læke, jamfør norrønt læknir, læknari av lækna ‘lækje’; av lækje

Tyding og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentleg løyve til å lækje sjukdomar;
    Døme
    • søkje lege;
    • sende bod etter legen
  2. brukt som etterledd i samansetningar: person med liknande utdanning og arbeid som ein lege (2, 1)
Artikkelside

privatpraksis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

yrkesmessig verksemd som blir driven privat
Døme
  • legen har opna privatpraksis i Bodø
Artikkelside

mensendieckgymnastikk

substantiv hankjønn

Uttale

menˊsendik-

Opphav

etter namnet til den amerikanske legen B. Mensendieck, 1864–1957

Tyding og bruk

førebyggjande gymnastikk som øver opp harmonisk muskelarbeid gjennom haldnings- og avspenningsøvingar
Artikkelside

peon 1, pion 1

substantiv hankjønn

Uttale

peoˊn; pioˊn

Opphav

frå gresk, etter namnet til legen til dei greske gudane Paion

Tyding og bruk

prydplante av slekta Paeonia med store, oftast raude blomstrar

Faste uttrykk

  • raud som ein peon
    om andletsfarge: kraftig raud
Artikkelside

pirquetprøve

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

pirkeˊ-

Opphav

etter namnet til den austerrikske legen Clemens von Pirquet, 1874–1929

Tyding og bruk

hudprøve for å kontrollere immunitet mot tuberkulose
Artikkelside

Parkinsons sjukdom

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den engelske legen James Parkinson, 1755–1824

Tyding og bruk

sjukdom som kjem av endringar i hjernen, og som mellom anna syner seg i skjelvingar og muskelstivleik
Artikkelside

mote seg opp

Tyding og bruk

ta mot til seg;
Sjå: mote
Døme
  • mote seg opp til å gå til legen
Artikkelside

mote 3

mota

verb

Opphav

av mot (1

Faste uttrykk

  • mote opp
    gje nokon mot;
    kveikje (2);
    jamfør oppmode
  • mote seg opp
    ta mot til seg
    • mote seg opp til å gå til legen
Artikkelside

ordinere

ordinera

verb

Opphav

av latin ordinare, av ordo ‘orden’

Tyding og bruk

  1. vigsle til prest eller biskop
  2. gje pålegg om, skrive ut ein kur eller eit legemiddel
    Døme
    • legen ordinerte diett
Artikkelside
Side 1 av 6