Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
15 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
kul
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
kule
(
1
I)
Betydning og bruk
halvrund utvekst
;
klump (særlig på kroppsdel)
;
hevelse
(2)
,
bule
(
2
II)
Eksempel
få en stor
kul
i hodet
øverste, kuvne del av unnarennet i en hoppbakke
Eksempel
lande på
kulen
Artikkelside
kule
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Kugel
Betydning og bruk
geometrisk legeme der hvert punkt på overflaten har samme avstand fra midtpunktet i legemet
stor eller liten, hul eller massiv gjenstand som ligner en
kule
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
bowlingkule
lærkule
møllkule
prosjektil
Eksempel
kulene
pep rundt ørene
som etterledd i ord som
blykule
geværkule
kanonkule
kulestøt
Eksempel
bli norsk mester i
kule
Faste uttrykk
gå/komme som en kule
bevege seg i stor fart
hun kom som en kule på oppløpet
;
den nye bilen går som en kule
sitte som en kule
fungere perfekt
vitsen satt som en kule
Artikkelside
kule
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kúla
‘kul, hevelse’
Betydning og bruk
rund utvekst på tre
ri
(
1
I
, 1)
,
kast
(4)
Eksempel
en hard
kule
som etterledd i ord som
fyllekule
vindkule
gjeng
(2)
,
flokk
(1)
Eksempel
hele kula
omgang i spill
Eksempel
en
kule
poker
Faste uttrykk
gå en kule varmt
bli en opphetet situasjon
;
komme til en konfrontasjon med høy temperatur
når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
Artikkelside
kule
3
III
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
kule
(
2
II)
Betydning og bruk
søkk i jorda til å lagre rotvekster i
;
hule
(
1
I
, 1)
,
grop
haug av lagrede rotvekster på friland
Artikkelside
pipe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
Betydning og bruk
lage en høy, tynn lyd
Eksempel
musa
piper
;
stormen pep
;
kulene pep rundt ørene
brukt som adjektiv:
lage en pipende lyd
;
stemmen er pipende
Faste uttrykk
pipe ut
utsette for piping som tegn på misnøye
Artikkelside
klinkekule
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fargerik og kuleformet leke, brukt i spill der kulene klinkes mot hverandre
;
kiksekule
Eksempel
spille med klinkekuler
Artikkelside
hvine
,
kvine
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hvína
Betydning og bruk
gi en høy, gjennomtrengende lyd
Eksempel
hvine
av fryd
;
stormen
hviner
utenfor
;
kulene
hviner
om ørene
;
først hvinte det i bremser, og så smalt det
Faste uttrykk
gå så det hviner
gå svært godt
salget går så det hviner
Artikkelside
kø
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
cauda
‘hale’
Betydning og bruk
rekke av personer
eller
kjøretøyer som venter på tur for å komme til eller for å komme videre
Eksempel
stille seg i kø
;
de står i kø
;
bryte ut av køen
;
snike i køen
;
køen strekker seg flere hundre meter
siste og største del av en militæravdeling på marsj
Eksempel
slutte seg til køen
om
eldre
forhold
: underplagg for kvinner som ble brukt for å få skjørtet til å stå ut bak
stokk å støte kulene med i biljard
eller
couronne
Artikkelside
Nynorskordboka
7
oppslagsord
kule
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Kugel
Tyding og bruk
geometrisk lekam der kvart punkt på overflata har same avstanden frå midtpunktet i lekamen
stor
eller
liten, hol
eller
massiv lekam som liknar ei
kule
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
biljardkule
eldkule
lêrkule
prosjektil
Døme
kulene peip rundt øyra
;
bli råka av ei kule
som etterledd i ord som
geværkule
gummikule
kanonkule
kulestøyt
Døme
bli norsk meister i kule
Faste uttrykk
gå/kome som ei kule
røre seg i stor fart
ho kom som ei kule på oppløpet
;
den nye bilen går som ei kule
sitje som ei kule
fungere perfekt
sluttpoenget sat som ei kule
Artikkelside
kule
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kúla
‘kul, hevelse’
Tyding og bruk
rund utvekst på tre
rykk
(2)
,
ri
(
1
I
, 1)
,
kast
(4)
Døme
ei hard kule
som etterledd i ord som
fyllekule
vindkule
gjeng
(2)
,
flokk
(1)
Døme
heile kula
omgang i spel
Døme
ei kule poker
varp
, storfangst
Døme
ei heil kule
Faste uttrykk
gå ei kule varmt
bli ein oppheta situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
Artikkelside
kule
3
III
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
kule
(
2
II)
Tyding og bruk
søkk i jorda til å lagre rotvekstar i
;
hole
(
1
I
, 1)
,
grop
(
1
I)
haug av rotvekstar på friland
Artikkelside
prelle av
Tyding og bruk
Sjå:
prelle
gli av, bli støytt tilbake
Døme
kulene prella av mot muren
ikkje gjere inntrykk på
Døme
all kritikk prellar av
Artikkelside
prelle
prella
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Faste uttrykk
prelle av
gli av, bli støytt tilbake
kulene prella av mot muren
ikkje gjere inntrykk på
all kritikk prellar av
Artikkelside
kvine
kvina
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvína
Tyding og bruk
gje ein høg, skjerande, pipande lyd
Døme
kvine av fryd
;
kulene kvein om øyra
tale med høg, pipande røyst
Døme
kvine når ein snakkar
Faste uttrykk
gå så det kvin
gå svært godt
salet går så det kvin
Artikkelside
kø
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
cauda
‘hale’
Tyding og bruk
rekkje av folk eller køyretøy som ventar på tur for å kome til
eller
for å kome vidare
Døme
stille seg i kø
;
dei står i kø
;
bryte ut av køen
;
snike i køen
;
vere først i køen
;
køen løyste seg opp
;
det er lange køar framfor billettlukene
siste og største del av ei militæravdeling på marsj
Døme
kome langt ut i køen
om eldre forhold: underplagg for kvinner som vart brukt til å få skjørtet til å stå ut bak
stokk til å støyte kulene med i biljard eller couronne
Artikkelside