Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 52 oppslagsord

kritisere

kritisera

verb

Opphav

jamfør kritikk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dei berre kritiserer;
    • kritisere eit vedtak
  2. gje ei vurdering av noko;

rakke ned på

Tyding og bruk

tale vondt om;
kritisere sterkt;
Sjå: rakke

rakke 3

rakka

verb

Opphav

frå lågtysk ‘feie, gjere skite arbeid’

Tyding og bruk

ta bort lort etter barn eller dyr
Døme
  • rakke etter grisen

Faste uttrykk

  • rakke ned på
    tale vondt om;
    kritisere sterkt
  • rakke til
    skitne til

fyre

fyra

verb

Opphav

frå lågtysk; av fyr (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fyre i omnen
  2. varme opp
    Døme
    • fyre med ved;
    • fyre med straum;
    • no må vi byrje å fyre

Faste uttrykk

  • fyre av
    skyte (1)
    • han fyrte av eit skot
  • fyre for kråkene
    sleppe ut varmen
  • fyre laus
    • stille mange spørsmål eller kritisere
  • fyre opp

prikke

prikka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje prikkar;
    lage, merkje av med hjelp av prikkar
    Døme
    • prikke ei linje
  2. Døme
    • prikke hol på ein ballong
  3. kjenne som stikk;
    jamfør prikkande
    Døme
    • det prikkar i beina mine
  4. røre ved, pirke i
    Døme
    • ungen skrik når ein prikkar på han;
    • prikke i maten
  5. pirke på;
    kritisere
    Døme
    • ho toler ikkje at nokon prikkar på sonen
  6. i ballspel: sparke, sende (i mål)
    Døme
    • han prikkar ballen i mål

Faste uttrykk

  • prikke inn
    • markere på kupong eller liknande
      • prikke inn elleve rette
    • få til å passe;
      tilpasse
      • han hadde prikka inn forma til NM
    • i ballspel: sparke, sende inn i mål
      • ho prikka inn tre skot

irettesetje, irettesette

irettesetja, irettesetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

klandre eller kritisere for upassande oppførsel
Døme
  • læraren irettesette eleven

ordelag, ordlag

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt orðalag

Tyding og bruk

måte å uttrykkje seg på;
uttrykk, vending
Døme
  • kritisere nokon i sterke ordelag

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjere’; jamfør -dom

Tyding og bruk

  1. sluttavgjerd i ei rettssak
    Døme
    • felle ein dom;
    • domen lyder på to års fengsel;
    • dom utan vilkår;
    • ein mild dom;
    • anke ein dom;
    • utan lov og dom
  2. Døme
    • min dom om kunstverket

Faste uttrykk

  • dom på vilkår
  • dom utan vilkår
    dom som må sonast
  • i dyre domar
    svært dyrt
  • kome opp til doms
    om sak for retten: vere klar til domfelling
  • setje seg til doms over
    fordøme, døme, kritisere
  • utan lov og dom
    utan rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom

hemmeleghald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å halde noko hemmeleg
Døme
  • kritisere offentleg hemmeleghald;
  • det var mykje hemmeleghald før bursdagen

hakke på nokon

Tyding og bruk

stadig kritisere eller småskjenne på nokon;
Sjå: hakke