Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
93 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

kalk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kalkr, gjennom gammelengelsk og lavtysk, fra latin calix; av gresk kylix ‘beger, pokal’

Betydning og bruk

beger (1) til altervin;

Faste uttrykk

  • tømme kalken
    i bibelspråk: ta på seg lidelse
Artikkelside

kalk 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin calx; av gresk khalix ‘småstein, ubrent kalkstein’

Betydning og bruk

steinslag som inneholder kalsium;

Faste uttrykk

Artikkelside

kalke

verb

Opphav

norrønt kalka

Betydning og bruk

  1. tilføre kalk (2
    Eksempel
    • sur jord må kalkes
  2. smøre kalk på
    Eksempel
    • kalke muren

Faste uttrykk

  • kalket grav
    (etter Matt 23,27) noe som ser fint ut, men i virkeligheten er falskt eller skrøpelig
Artikkelside

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    • i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    • bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    • avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    • sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    • ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne
  • brenne seg
    • skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    • erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel
Artikkelside

leske

verb

Opphav

av lavtysk leschen ‘slokke’

Betydning og bruk

  1. helle vann over (brent kalk)
  2. slokke tørsten;
    Eksempel
    • leske seg på iskaldt vann;
    • leske strupen

Faste uttrykk

Artikkelside

leske kalk

Betydning og bruk

blande brent kalk med vann slik at det dannes kalsiumhydroksid;
Se: leske
Artikkelside

mørtel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som morter (1

Betydning og bruk

blanding av sement eller kalk og sand og vann, brukt til bindemiddel i mur og til murpuss
Artikkelside

tømme kalken

Betydning og bruk

i bibelspråk: ta på seg lidelse;
Se: kalk
Artikkelside

kalkhvit

adjektiv

Betydning og bruk

Artikkelside

kalsiumkarbid

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

forbindelse av kalsium og karbon (2 som lukter stramt, og som en kan lage med å varme opp brent kalk og koks i en smelteovn
Artikkelside

Nynorskordboka 51 oppslagsord

kalk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kalkr, gjennom gammalengelsk og lågtysk, frå latin calix; av gresk kylix ‘beger, pokal’

Tyding og bruk

beger (1) til altervin;

Faste uttrykk

Artikkelside

kalk 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin calx; av gresk khalix ‘småstein, ubrend kalkstein’

Tyding og bruk

steinslag som inneheld kalsium;

Faste uttrykk

Artikkelside

kalke

kalka

verb

Opphav

norrønt kalka

Tyding og bruk

  1. tilføre kalk (2
    Døme
    • sur jord må kalkast
  2. smøre kalk på;
    Døme
    • kalke ein vegg

Faste uttrykk

  • kalka grav
    (etter Matt 23,27) noko som er fint utanpå og stygt eller falskt inni
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside

mergel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin margila, av latin marga; truleg frå keltisk

Tyding og bruk

blanding av leire og kalk
Artikkelside

leske

leska

verb

Opphav

av lågtysk leschen ‘sløkkje’

Tyding og bruk

  1. helle vatn over (brend kalk)
  2. sløkkje tørsten;
    Døme
    • leske seg med kald drikke;
    • leske strupen

Faste uttrykk

Artikkelside

leske kalk

Tyding og bruk

setje vatn til brend kalk så det blir danna kalsiumhydroksid;
Sjå: leske
Artikkelside

mørtel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som morter

Tyding og bruk

blanding av sement eller kalk og vatn og sand, brukt til bindemiddel i mur og til murpuss
Artikkelside

kalsiumoksid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjemisk sambinding av kalsium og oksygen;
brend kalk, uleska kalk
Artikkelside

kalsiumhydroksid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjemisk sambinding som inneheld kalsium og hydroksid;
leska kalk
Artikkelside
Side 1 av 6