Artikkelside

Bokmålsordboka

kalk 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kalkkalkenkalkerkalkene

Opphav

norrønt kalkr, gjennom gammelengelsk og lavtysk, fra latin calix; av gresk kylix ‘beger, pokal’

Betydning og bruk

beger (1) til altervin;

Faste uttrykk

  • tømme kalken
    i bibelspråk: ta på seg lidelse