Bokmålsordboka
mørtel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mørtel | mørtelen | mørtler | mørtlene |
Opphav
fra tysk; samme opprinnelse som morter (1Betydning og bruk
blanding av sement eller kalk og sand og vann, brukt til bindemiddel i mur og til murpuss