Nynorskordboka
kalk 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kalk | kalken | kalkar | kalkane |
Opphav
norrønt kalkr, gjennom gammalengelsk og lågtysk, frå latin calix; av gresk kylix ‘beger, pokal’Tyding og bruk
Faste uttrykk
- tømme kalkeni bibelspråk: ta på seg å lide (2, 1)