Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
119 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

humør

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk humeur; samme opprinnelse som humor

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i dårlig humør;
    • være i strålende humør;
    • humøret var på topp
  2. Eksempel
    • ha et lyst humør
  3. lys sinnsstemning, godt lune
    Eksempel
    • være ute av humør;
    • miste helt humøret;
    • ta motgangen med humør
Artikkelside

dusement

adjektiv

Uttale

-manˊg

Opphav

fra fransk av doux ‘mild’

Betydning og bruk

  1. ute av form, uvel
  2. i dårlig humør, molefonken, nedfor
Artikkelside

overskuddsmenneske, overskottsmenneske

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

menneske med overskudd av energi, vitalitet og godt humør;
person som gjerne hjelper andre til tross for mange egne gjøremål
Artikkelside

overstadig

adjektiv

Opphav

trolig av eldre dansk overstaa ‘stå full av’

Betydning og bruk

  1. som går svært vidt, har en høy grad;
    Eksempel
    • overstadig beruselse;
    • være i overstadig humør
  2. brukt som adverb: i høy grad;
    voldsomt
    Eksempel
    • være overstadig beruset
Artikkelside

ille

adverb

Opphav

norrønt illa

Betydning og bruk

  1. vondt, ubehagelig, fælt;
    motbydelig
    Eksempel
    • det luktet ille;
    • det så ille ut;
    • være ille tilredt
  2. uheldig, dårlig, elendig
    Eksempel
    • det stod ille til med henne;
    • det gikk dem ille;
    • ja ja, dette var jo ikke så ille;
    • det var ille at de ikke kom;
    • være ille til mote
  3. vondt, fiendtlig
    Eksempel
    • der handlet han ille mot oss;
    • det var ikke ille ment;
    • snakke ille om andre
  4. brukt forsterkende: svært, veldig
    Eksempel
    • hun ble så ille syk;
    • være i ille dårlig humør
  5. brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårlig;
    Eksempel
    • få ille medfart;
    • ha en ille oppvekst

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskeligheter, i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • ille ved
    pinlig berørt;
    nedstemt
    • føle seg ille ved;
    • hun virket ille ved
  • ta noe ille opp
    ta noe opp i vond mening;
    bli fornærmet over noe
    • jeg håper du ikke tar forslaget ille opp
Artikkelside

høyt oppe

Betydning og bruk

i svært godt humør;
veldig glad;
Se: oppe
Artikkelside

oppe

adverb

Opphav

norrønt uppi; jamfør opp

Betydning og bruk

  1. på et sted som ligger høyere enn et annet;
    motsatt nede (1)
    Eksempel
    • oppe på taket;
    • oppe i lufta;
    • der oppe sitter de;
    • snøen rakk til midt oppe på leggen;
    • sola er oppe
  2. plassert høyt på en skala, i et hierarki eller i en rekkefølge
    Eksempel
    • høyt oppe på rangstigen;
    • være langt oppe i tenårene
  3. stående
    Eksempel
    • han falt, men var straks oppe igjen
  4. stått opp fra senga;
    ikke i seng
    Eksempel
    • være tidlig oppe om morgenen;
    • sitte oppe hele natta
  5. inne eller nede i noe (som har åpningen i den øverste delen)
    Eksempel
    • oppe i et fat
  6. Eksempel
    • døra stod oppe
  7. på et sted lenger framme
    Eksempel
    • oppe ved scenen
  8. lenger inn i landet;
    nord
    Eksempel
    • oppe i dalen;
    • bo oppe i Finnmark
  9. til diskusjon eller behandling
    Eksempel
    • saken har ikke vært oppe ennå
  10. involvert i en virksomhet, hendelse eller situasjon
    Eksempel
    • være oppe til eksamen;
    • stå midt oppe i julebaksten;
    • de er oppe i en akutt krise
  11. på normalt (godt) nivå;
    ved like
    Eksempel
    • holde folketallet oppe;
    • holde produksjonen oppe;
    • de holdt motet oppe
  12. i funksjon
    Eksempel
    • mobilnettet er snart oppe igjen

Faste uttrykk

  • høyt oppe og langt nede
    med vekslende sinnsstemning
  • høyt oppe
    i svært godt humør;
    veldig glad;
    euforisk
Artikkelside

mot 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt moðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Betydning og bruk

  1. det å være modig og uredd;
    mental styrke til å våge noe;
    selvtillit
    Eksempel
    • ha mot til å gjøre noe;
    • fatte nytt mot;
    • holde motet oppe;
    • mist ikke motet!
    • ta mot til seg;
    • motet sviktet henne
  2. sinnsstemning, humør
    Eksempel
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noe
    ha lyst til noe (fordi en tror en mestrer det)
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot
  • til mote
    til sinns;
    i et bestemt humør
    • han var ille til mote;
    • hun følte seg bedre til mote
  • være ved godt mot
    ha godt håp;
    se lyst på situasjonen
Artikkelside

til mote

Betydning og bruk

til sinns;
i et bestemt humør;
Se: mot
Eksempel
  • han var ille til mote;
  • hun følte seg bedre til mote
Artikkelside

lerke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lævirki; trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • blid/glad som en lerke
    i veldig godt og sprudlende humør
Artikkelside

Nynorskordboka 54 oppslagsord

humør

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk humeur; same opphav som humor

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i strålande humør;
    • vere i dårleg humør;
    • heile turen var humøret på topp
  2. Døme
    • ha eit lett humør
  3. lys sinnsstemning, godt lune, lett hug
    Døme
    • vere i humør;
    • det er humør over han;
    • ta noko med humør
Artikkelside

opplagd

adjektiv

Opphav

av leggje

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kan ta feil av eller vere i tvil om;
    Døme
    • saka er opplagd;
    • vi såg nokre opplagde feil
  2. i god form;
    i godt humør
    Døme
    • kjenne seg kvikk og opplagd;
    • ikkje vere opplagd til å gjere noko
Artikkelside

oppstemd, oppstemt

adjektiv

Opphav

jamfør stemme (2

Tyding og bruk

glad til sinns;
i tydeleg godt humør
Døme
  • vere lystig og oppstemd;
  • i eit oppstemt augeblikk sa han ja
  • brukt som adverb:
    • han gjekk oppstemd derfrå
Artikkelside

dusemang

adjektiv

Opphav

frå fransk av doux ‘mild’

Tyding og bruk

  1. ute av form, uvel
  2. i dårleg humør;
Artikkelside

overstadig

adjektiv

Opphav

truleg av eldre dansk overstaa ‘stå full av’

Tyding og bruk

  1. i høg grad;
    Døme
    • vere i eit overstadig humør
  2. brukt som adverb: i høg grad;
    svært
    Døme
    • vere overstadig full
Artikkelside

lòt 1, lot 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av lute (1

Tyding og bruk

Døme
  • vere i godt lòt;
  • ho er ikkje mykje i lòt;
  • klokka har fått eit lòt
Artikkelside

oppe

adverb

Opphav

norrønt uppi; jamfør opp

Tyding og bruk

  1. på ein stad som ligg høgare enn ein annan;
    motsett nede (1)
    Døme
    • oppe på taket;
    • oppe i lufta;
    • oppe under mønet;
    • her oppe;
    • eit vindauge langt oppe på veggen;
    • sola er oppe
  2. plassert høgt på ein skala, i eit hierarki eller i ei rekkjefølgje
    Døme
    • langt oppe på rangstigen;
    • ho var godt oppe i 30-åra
  3. ståande
    Døme
    • han datt, men var snart oppe att
  4. stått opp frå senga;
    ikkje i seng
    Døme
    • vere tidleg oppe om morgonen;
    • dei sit lenge oppe om kvelden
  5. inne eller nede i noko (som har opninga i den øvste delen)
    Døme
    • oppe i eit fat
  6. Døme
    • døra stod oppe
  7. på ein stad lenger framme
    Døme
    • stå oppe ved scena
  8. lenger inn i landet;
    nord
    Døme
    • oppe i dalen;
    • bu oppe i Finnmark
  9. til drøfting eller handsaming
    Døme
    • saka har ikkje vore oppe ennå
  10. involvert i ei verksemd, hending eller ein situasjon
    Døme
    • vere oppe til eksamen;
    • stå midt oppe i arbeidet;
    • partiet er oppe i ein krevjande situasjon
  11. på eit normalt (godt) nivå;
    ved like
    Døme
    • halde folketalet oppe;
    • halde interessa oppe;
    • dei heldt motet oppe
  12. i funksjon
    Døme
    • mobilnettet er snart oppe igjen

Faste uttrykk

  • høgt oppe og langt nede
    med skiftande sinnsstemning
  • høgt oppe
    i svært godt humør;
    veldig glad;
    euforisk
Artikkelside

høgt oppe

Tyding og bruk

i svært godt humør;
veldig glad;
Sjå: oppe
Artikkelside

til mote

Tyding og bruk

til sinns;
med eit visst humør;
Sjå: mot
Døme
  • korleis er du til mote?
  • vere ille til mote
Artikkelside

mot 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt móðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Tyding og bruk

  1. det å vere modig og uredd;
    mental styrke til å våge noko;
    sjølvtillit
    Døme
    • ha mot til å gjere noko;
    • miste motet;
    • halde motet oppe;
    • setje mot i nokon;
    • få nytt mot;
    • ta mot til seg;
    • drikke seg til mot
  2. sinnsstemning, humør;
    huglag
    Døme
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noko
    ha lyst til noko (fordi ein trur ein meistrar det)
  • meingars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot
  • til mote
    til sinns;
    med eit visst humør
    • korleis er du til mote?
    • vere ille til mote
  • vere ved godt mot
    ha god von;
    sjå lyst på situasjonen
Artikkelside
Side 1 av 7