Bokmålsordboka
dusement
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| dusement | dusement | dusemente | dusemente |
Opphav
fra fransk av doux ‘mild’Betydning og bruk
- ute av form, uvel
- i dårlig humør;molefonken, nedfor
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| dusement | dusement | dusemente | dusemente |