Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
139 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

gifte 3

verb

Opphav

norrønt gipta, opprinnelig ‘gi bort’

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • gifte bort
    gi til ektemake
    • gifte bort sin sønn
  • gifte seg
    inngå ekteskap;
    holde bryllup
    • gifte seg til penger;
    • de giftet seg i går;
    • hun giftet seg med drømmedama
Artikkelside

gifte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

gifte 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et godt gifte
Artikkelside

gift 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av gifte (3

Betydning og bruk

som har inngått ekteskap
Eksempel
  • gifte par;
  • de har vært gift i 15 år;
  • han har vært gift før;
  • bli tidlig gift;
  • hun er gift med en skotte

Faste uttrykk

  • gift med jobben
    helt oppslukt av sitt arbeid
Artikkelside

kaste seg bort

Betydning og bruk

gifte seg for tidlig eller med feil person;
Se: kaste
Eksempel
  • hun kastet seg bort før hun ble sytten;
  • du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
Artikkelside

ha ingen hast

Betydning og bruk

det haster ikke;
det er ikke så viktig;
Se: hast
Eksempel
  • de hadde ingen hast med å gifte seg;
  • det er ingen hast med å vaske vinduene
Artikkelside

gifte seg

Betydning og bruk

inngå ekteskap;
holde bryllup;
Se: gifte
Eksempel
  • gifte seg til penger;
  • de giftet seg i går;
  • hun giftet seg med drømmedama
Artikkelside

gifte bort

Betydning og bruk

gi til ektemake;
Se: gifte
Eksempel
  • gifte bort sin sønn
Artikkelside

lyse for noen

Betydning og bruk

kunngjøre at to skal gifte seg; jamfør lysing (1;
Se: lyse
Artikkelside

gå på frierføtter

Betydning og bruk

  1. forberede et frieri (1);
    planlegge å gifte seg
  2. arbeide for å gjøre seg attraktiv, for eksempel politisk eller økonomisk
    Eksempel
    • partiet har vært på frierføtter til de borgerlige partiene
Artikkelside

Nynorskordboka 78 oppslagsord

gifte 3

gifta

verb

Opphav

norrønt gipta, opphavleg ‘gje bort’

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • gifte bort
    gje til ektemake
    • gifte bort sonen sin
  • gifte seg
    gå inn i ekteskap;
    feire bryllaup
    • dei gifte seg i går;
    • gifte seg opp att;
    • han gifte seg med draumemannen
Artikkelside

gifte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av gifte (3

Tyding og bruk

(kvinneleg) gifte (2, 1)
Døme
  • ho er ei god, høveleg gifte;
  • ho henta gifta si frå grannebygda
Artikkelside

gifte 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han er eit høveleg gifte
  2. Døme
    • gjere eit godt gifte
Artikkelside

gift 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av gifte (3

Tyding og bruk

som har gått inn i, lever i ekteskap;
ektevigd
Døme
  • bli gift med;
  • vere gift med nokon;
  • dei to er gifte

Faste uttrykk

  • gift med jobben
    heilt oppslukt av arbeidet sitt
Artikkelside

hemmelegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere hemmeleg;
    det å vere løynd (1 for uinnvigde
  2. noko som er eller bør vere hemmeleg;
    Døme
    • militære hemmelegheiter;
    • røpe ei hemmelegheit;
    • fortelje hemmelegheita vidare til nokon;
    • dette skal vere ei hemmelegheit mellom oss;
    • vi to bør ikkje ha hemmelegheiter for kvarandre
  3. nøkkel (til)
    Døme
    • hemmelegheita for å lykkast på eksamen

Faste uttrykk

  • i all hemmelegheit
    i det stille;
    utan at nokon veit om det
    • dei gifte seg i all hemmelegheit
  • offentleg hemmelegheit
    noko som skal vere hemmeleg, men som likevel er allment kjent
    • skandalen er ei offentleg hemmelegheit
Artikkelside

verb

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘ord’

Tyding og bruk

ord som kan bøyast i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftast nemner ei handling, ein tilstand eller ei tilstandsendring
Døme
  • 'skrive', 'leve' og 'slokne' er verb;
  • transitive og intransitive verb

Faste uttrykk

  • durativt verb
    verb som uttrykkjer at verbalhandlinga varer ved
    • ‘å halde’ er eit durativt verb
  • laust samansett verb
    verb der partikkel (2) og verb blir skrive kvar for seg, til dømes ‘føre opp’ til skilnad frå ‘oppføre’
  • linne verb
    i germanske språk: verb som lagar preteritum med bøyingsending;
    til skilnad frå sterke verb
    • 'hoppe' og 'spele' er linne verb
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setninga rettar handlinga mot seg sjølv, til dømes i uttrykka ‘ho gifte seg’, ‘dei skunda seg’, ‘vi samlar oss’, ‘du undrar deg’
  • resiprokt verb
    verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
    • verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
  • usjølvstendig verb
    verb som ikkje kan stå aleine utan predikativ (1
    • 'tykkjast' er eit usjølvstendig verb
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, eigenleg komparativ av, norrønt und ‘under’; jamfør undre (1 og undst

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit lågare nivå enn;
    lågare enn;
    mindre enn
    Døme
    • temperatur under null;
    • 20 m under vassflata;
    • ho er under 20 år;
    • ho bur to etasjar under meg;
    • vere, stå under nokon (i rang, intelligens osv.);
    • under hans rang;
    • gifte seg under sitt stand;
    • under vanleg standard;
    • selje noko under innkjøpspris;
    • eg sel ikkje for under 1000 kr
  2. i meir allmenn bruk: lågare enn;
    på undersida av
    Døme
    • liggje under senga;
    • krype under bordet;
    • betale under bordet – sjå bord (2, 1);
    • sitje under eit tre;
    • køyre under brua;
    • liggje under dyna;
    • nå opp under (el. oppunder) taket;
    • bjelkane oppe under (el. oppunder) taket;
    • bere noko under armen;
    • symje under vatn(et);
    • vegen står under vatn;
    • gå under – søkke; gå til grunne, bli øydelagd;
    • gå under jorda;
    • sove under berr(an) himmel;
    • det er ingenting nytt under sola;
    • ha fast grunn under føtene;
    • bryte nokon under seg
    • som adverb:
      • dei (i etasjen) under;
      • det ligg noko under – det er noko løynleg el. muffens;
      • ha mykje under – ha mykje å rutte med;
      • stø (opp) under (kravet);
      • skrive under (søknaden);
      • setje namnet sitt under (eit skriv)
  3. ved (nedre) kanten av
    Døme
    • bu under fjellet, åsen;
    • kome (nær) under land
  4. på innsida av
    Døme
    • ha lort under neglene;
    • stikke noko (inn) under kleda
  5. dekt eller verna av
    Døme
    • ha noko under lås og slå;
    • dekkje seg under falskt namn;
    • under vern av lova
  6. styrt av, underordna, underlagd;
    som er rekna til, som høyrer til
    Døme
    • stå under hans kommando;
    • ha mykje folk under seg;
    • Noreg under kong Sverre – jamfør tyd. 8;
    • slå, leggje under seg nye område;
    • segle under norsk flagg;
    • dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel;
    • sjå under «Noreg» i leksikonet;
    • samle, ta, gjere noko under eitt – i same bolken, operasjonen e l
  7. følgd av;
    utsett for;
    Døme
    • under tvil;
    • under alle omstende;
    • under visse vilkår;
    • under føresetnad av …;
    • arbeide under press;
    • setje nokon under tiltale;
    • han gjekk under namnet Gulosten
    • i uttrykk for noko som er i ferd med å bli gjort:
      • boka er under trykking, under revisjon;
      • kome, vere under tilsyn av lege;
      • vere under oppsikt
  8. om tid: (fram) gjennom, samtidig med
    Døme
    • under krigen, preika, middagen;
    • skaden skjedde under flyttinga
Artikkelside

trulove

trulova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt trúlofa

Faste uttrykk

  • trulove seg
    avtale å gifte seg;
    forlove seg
    • dei to skal snart trulove seg;
    • han har trulova seg med ein sjukepleiar
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av stå (3

Tyding og bruk

  1. det å stå (i ei viss stode)
    Døme
    • elgen fekk stand – elgen stogga for hunden
  2. Døme
    • bilen er i køyrande stand;
    • vere i dårleg, god stand;
    • vere ute av stand til – ikkje makte
  3. Døme
    • leve i ugift stand
    • sosial rang
      • i hennar stand og stilling;
      • gifte seg under sin stand

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organisere;
    ordne
    • vi stelte i stand til fest;
    • ho fekk i stand eit stort selskap;
    • ho laga i stand ei utstilling
  • halde stand
    stå fast, greie påkjenninga
  • setje/gjere i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • dei sette i stand huset;
    • han gjorde i stand romma
  • vere i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
    • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
Artikkelside

sommar, sumar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sumar

Tyding og bruk

  1. varmaste og lysaste tid av året;
    årstid mellom vår og haust (som i Noreg femner om månadene juni, juli og august)
    Døme
    • ein sommar med godt vêr;
    • neste sommar;
    • det var sol og sommar;
    • dei skal gifte seg til sommaren
  2. brukt for å oppgje alder: år (3, 2)
    Døme
    • ho var 17 somrar
  3. i overført tyding: blømingstid (2)
    Døme
    • livets sommar
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg høgare enn 10 °C

Faste uttrykk

  • i sommar
    sommaren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
  • sommar som vinter
    heile året
    • turtilhøva er gode her, sommar som vinter
  • sommars dag
    når det er sommar
Artikkelside
Side 1 av 8