Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

gevir

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk Geweih, opprinnelig ‘greiner’

Betydning og bruk

horn (1), takker på et hjortedyr
Artikkelside

elgkolle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør kolle (1

Betydning og bruk

hunn av elg som ikke har utviklet gevir;
jamfør elgku
Artikkelside

elghorn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • i gangen hang et digert elghorn
  2. materiale av elghorn
    Eksempel
    • utskårne plater av elghorn
Artikkelside

krone 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lavtysk og latin corona ‘krans, ring’; fra gresk opprinnelig ‘noe krummet’

Betydning og bruk

  1. ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet
    Eksempel
    • dronningen hadde krone på hodet;
    • bruden var pyntet med søljer og krone
  2. Eksempel
    • gjøre krav på krona;
    • krona eide mye jord i middelalderen
  3. topp(del), øverste punkt
    Eksempel
    • krona på en tann
  4. gevir på hjortedyr
    Eksempel
    • en hjort med diger krone
  5. Eksempel
    • være skallet øverst i krona
  6. indre krans av blader på blomsterdekke
    Eksempel
    • blomsten har krone med blå blad
  7. grener øverst på tre med lang, naken stamme
    Eksempel
    • konglene hang øverst i krona på treet
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. myntenhet i Skandinavia og på Island;
    forkortet kr
    Eksempel
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale med norske kroner;
    • buksa kostet 700 kr;
    • regne om til kroner og øre
  11. myntside med bilde av en krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps
Artikkelside

hjortefamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: familie av ville drøvtyggende, partåede klovdyr med kort hale og gevir;
Cervidae
Eksempel
  • elg, hjort, rein og rådyr tilhører hjortefamilien
Artikkelside

hjort

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hjǫrtr; beslektet med horn

Betydning og bruk

stort rødbrunt og mørkegrått hjortedyr med der hannen har stort, grenet gevir;
Cervus elaphus
Artikkelside

takk 2

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

tagg eller utvekst, pigg, tagglignende framspring på horn, fjellkam eller lignende
Eksempel
  • takkene på en borgmur, et gevir
Artikkelside

svalbardrein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

underart av rein (2 som lever på Svalbard, mindre enn vanlig rein, med korte bein, trinn kropp og svært stort gevir, Rangifer tarandus platyrhynchus
Artikkelside

rosenstokk, rosestokk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  2. beintapp som en takk vokser ut fra på gevir på hannhjort eller elg
Artikkelside

rein 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hreinn

Betydning og bruk

gråbrunt hjortedyr med brede klover og stort, grenet gevir, Rangifer tarandus
Eksempel
  • tamrein, villrein, svalbardrein
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

gevir

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk Geweih, opphavleg ‘greiner’

Tyding og bruk

horn (1), takkar på hjortedyr
Artikkelside

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside

tagg 1, tagge 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mellomsvensk tagger

Tyding og bruk

  1. kvass ende, pigg, spiss
    Døme
    • telje taggar på frimerke;
    • ein busk med taggar;
    • gevir med ti taggar
  2. tann (2), spiss klo på reiskap
    Døme
    • taggane på skjeret er rusta
  3. kvass, strid person
Artikkelside

elgkolle

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør kolle (1

Tyding og bruk

hoe av elg som ikkje har utvikla gevir;
jamfør elgku
Artikkelside

elghorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • elghornet vart hengt opp på veggen i hytta
  2. materiale av elghorn
    Døme
    • øks laga av elghorn
Artikkelside

hjort

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hjǫrtr; samanheng med horn

Tyding og bruk

stort, raudbrunt og mørkegrått hjortedyr der hannen har stort, greina gevir;
Cervus elaphus
Artikkelside

hjortefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av drøvtyggjande, partåa klauvdyr med gevir og stutt rove;
Cervidae
Døme
  • elg, hjort, rein og rådyr tilhøyrer hjortefamilien
Artikkelside

ge-

prefiks

Opphav

frå lågtysk og tysk

Tyding og bruk

trykklett prefiks (1) i lånord frå tysk;
i ord som gebiss, gevir og gevær
Artikkelside

rosestokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  2. beintapp som ein takk veks ut frå på gevir på hannhjort eller elg
Artikkelside

dåhjort

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet av gammalengelsk da

Tyding og bruk

mellomstort dyr i hjortefamilien med raudbrun pels med kvite prikkar på ryggen og skovlforma gevir hos hannen;
Dama dama
Artikkelside
Side 1 av 2