Bokmålsordboka
kolle 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kolle | kollen | koller | kollene |
hunkjønn | ei/en kolle | kolla |
Opphav
norrønt kollaBetydning og bruk
hunndyr uten horn, særlig av storfe, elg og hjort