Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
147 treff
Bokmålsordboka
15
oppslagsord
gale
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gala
Betydning og bruk
om hane
eller
gjøk: lage en høy, langtrukken og modulert lyd
Eksempel
gjøken
galer
låte
(1)
,
gnelle
,
skråle
Eksempel
hva er det du galer etter?
Artikkelside
gal
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
galinn
, av
gala
med
betydning
‘synge tryllesanger’, opprinnelig ‘forhekset av tryllesang’
Betydning og bruk
mentalt forstyrret, vettløs, fra seg
Eksempel
hun må være splitter gal
;
er du
gal
!
vill
(4)
,
ustyrlig
Eksempel
bli vill og
gal
være sterkt interessert
eller
forelsket i
Eksempel
være
gal
etter noen
;
gal etter å spille golf
som etterledd i ord som
fartsgal
guttegal
ikke korrekt
;
feil
(
1
I
, 2)
,
uriktig
Eksempel
her var noe riv ruskende galt
;
gå i
gal
retning
;
få
gale
opplysninger
brukt som
adverb
klokka gikk
galt
ikke bra
;
uheldig
,
ille
Eksempel
det var en gal ting å si, ingen tvil om det
brukt som
adverb
bære
galt
av sted
;
gå
galt
ulovlig, moralsk klanderverdig
Eksempel
gjøre noe
galt
;
det er
galt
å stjele
;
det var
galt
av deg
;
komme på
gale
veier
;
hva har jeg egentlig gjort deg galt?
Faste uttrykk
aldri så galt at det ikke er godt for noe
en hendelse som bare ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noe positivt
Artikkelside
pors
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pors
Betydning og bruk
halvmeterhøy busk med sterk, aromatisk lukt
;
Myrica gale
Artikkelside
høne
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǿna
Betydning og bruk
hunndyr av arten
tamhøns
eller forskjellige andre arter av
hønsefugler
Eksempel
holde
høner
;
kaklende høner
;
fem høner og en hane
som etterledd i ord som
orrhøne
perlehøne
rapphøne
hann og hunn hos visse fuglearter som ikke hører til ordenen hønsefugler
som etterledd i ord som
sothøne
sivhøne
i navn på insekter
for eksempel
marihøne
Faste uttrykk
blind høne finner også korn
en person uten forutsetninger kan også slumpe til å finne det riktige
egget vil lære høna å verpe
den uerfarne vil belære den erfarne
gå den veien høna sparker
gå den gale veien, gå ut i elendigheten
ha en høne å plukke med noen
ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
hva kom først av høna og egget?
retorisk spørsmål brukt for å uttrykke usikkerhet om forholdet mellom årsak og virkning
Artikkelside
gå den veien høna sparker
Betydning og bruk
gå den gale veien, gå ut i elendigheten
;
Se:
høne
Artikkelside
hund
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hundr
Betydning og bruk
husdyr (som fins i ulik størrelse, farge, fasong og atferd) som holdes som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som kan brukes til jakt eller andre oppgaver
;
Canis familiaris
Eksempel
en bjeffende hund
;
gå tur med hunden
;
hunder med rolig gemytt
;
hundene gjødde av full hals
;
bli fradømt retten til å holde
hund
som etterledd i ord som
buhund
elghund
fuglehund
politihund
trekkhund
brutal eller foraktelig person, også brukt som skjellsord
Eksempel
din feige
hund
!
brukt som kraftuttrykk:
pokker
,
fanden
(
2
II)
Eksempel
fy
hunden
for et vær!
hunden
ta det!
brukt i navn på stjernebilde som kan minne om en
hund
(1)
Eksempel
Store hund
;
Lille hund
Faste uttrykk
der ligger hunden begravet
dette er den egentlige grunnen
;
dette er forklaringen
en hund etter
svært lysten på
;
gal etter
være en hund etter sigaretter
;
han var en hund etter å reise
en vittig hund
en vittig, morsom person
gale hunder får revet skinn
den som er uvøren, får svi for det
gå i hundene
gå til grunne, forkomme
ikke skue hunden på hårene
ikke dømme noen etter det ytre
røde hunder
barnesykdom med rødt utslett
;
Rubella
som en hund
brukt for å forsterke noe negativt: veldig, svært
være lydig som en
hund
;
jeg angrer som en hund
;
han frøs som en
hund
som hund og katt
i stadig fiendskap
de levde som hund og katt
Artikkelside
gal
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
gale
Eksempel
hanen gjør seg klar til et gal
Artikkelside
galen
,
gæren
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
galinn
, opprinnelig ‘fortrollet’
;
opprinnelig
perfektum partisipp
av
gale
Betydning og bruk
gal
(
2
II)
Artikkelside
galder
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
galdr
;
av
gale
Betydning og bruk
trolldomssang
;
trolldom
skrik
,
skrål
Artikkelside
gjøkur
,
gaukur
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
ur
(
2
II)
Betydning og bruk
veggur med en mekanisme som får en figur, som ligner en gjøk, til å komme fram og gale hver time
Artikkelside
Nynorskordboka
132
oppslagsord
gale
gala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gala
Tyding og bruk
om hane
eller
gauk: lage ein kvinande, langdregen og modulert lyd
Døme
hanen gjel
låte
(1)
,
gnelle
,
skråle
Døme
ho-ho, gol han
;
kva gjel du etter?
du skal, anten du pistrar eller gjel!
vinden gol om nova
;
det gjel i tarmane av svolt
Artikkelside
galen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
galinn
,
opphavleg
‘fortrolla’
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
gale
Tyding og bruk
som er frå vitet, frå seg sjølv
Døme
eg trur eg blir galen av dette bråket
;
mannen må jo vere sprøyte galen
;
te seg som galne
styrlaus
(2)
,
vill
(4)
, laussleppt
;
sinna
Døme
galne påfunn
;
vere ung og galen
;
bli galen på ein for noko
;
full og galen
svært ihuga, huga
eller
hugteken
;
vill etter
Døme
ho er heilt galen etter han
;
han er galen etter å spele fotball
;
vere galen etter søtt
som etterledd i ord som
fartsgalen
fotballgalen
jentegalen
brunstig
Døme
kua er galen
som etterledd i ord som
brundgalen
ikkje korrekt
;
feilaktig
,
ukorrekt
,
urett
(
2
II
, 1)
,
rang
(
2
II
, 2)
Døme
ta galen lei
;
rette og galne svar
;
riv ruskande galne opplysningar
;
det er noko gale med motoren
brukt som adverb
klokka går gale
;
dei fór gale i denne saka
ikkje bra
;
uheldig
(2)
,
lei
(
3
III
, 2)
,
ille
(
1
I
, 2)
Døme
det er noko gale fatt
;
det er for gale at han aldri skulle gifte seg
;
gå frå gale til verre
;
det heldt på å gå gale på køyreturen
;
det er så gale med meg no at eg søv ikkje om nettene
ulovleg, moralsk klanderverdig
Døme
det er gale å lyge
;
dette er gale av deg
;
kome på galne vegar
;
kva har eg eigenleg gjort deg gale?
Faste uttrykk
aldri så gale at det ikkje er godt for noko
ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt
Artikkelside
ei ulykke kjem sjeldan aleine
Tyding og bruk
når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
;
Sjå:
aleine
,
ulykke
Artikkelside
ulykke
,
ulukke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
úlykka
;
frå
lågtysk
ungelucke
Tyding og bruk
hending som valdar stor skade
;
alvorleg uhell, katastrofe
Døme
bil
ulykke
;
fly
ulykke
;
gruve
ulykke
;
trafikk
ulykke
;
bli utsett for ei
ulykke
;
det kom store
ulykker
over landet
;
når ulykka er ute
;
ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
Døme
det er ei
ulykke
å vekse opp i slummen
;
det er inga
ulykke
om vi må vente litt
;
ulykka er at middelet ikkje finst
;
føre
ulykke
over nokon
Faste uttrykk
ei ulykke kjem sjeldan aleine
når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
gjere ei ulykke på
skade (noko(n)); tyne (nokon)
kome i ulykka
(m a, om ugift kvinne) bli gravid uviljes
til all ulykke
ulykkelegvis
Artikkelside
pors
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pors
Tyding og bruk
halvmeterhøg busk med sterk, aromatisk lukt
;
Myrica gale
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
nær
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nær
, opphavleg
komparativ
av
ná-
;
jamfør
nærmare
(
2
II)
og
nærmast
Tyding og bruk
ikkje langt borte
;
tett attmed
Døme
dei bur nær byen
;
øya låg nær land
;
enden er nær
intimt, tett
Døme
ho er nær knytt til faren
;
dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla
;
ho stod den avlidne nær
nesten
(1)
,
bortimot
Døme
ho tener nær ein million i året
;
han hadde nær forsnakka seg
Faste uttrykk
fjern og nær
overalt, fleire stader
det kom gjester frå fjern og nær
;
dei sendte brev til fjern og nær
liggje nær
vere
naturleg
(3)
eller rimeleg
;
vere
nærliggjande
(2)
det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
nær på
nesten, bortimot
;
på nippen til
det hadde nær på gått gale
;
tene nær på 90 kroner timen
;
vere nær på å gjere ein handel
nær sagt
nesten
;
så å seie
han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv
;
dei kunne gjere nær sagt alt
på langt nær
slett ikkje
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno
;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
på éin/eitt nær
med eitt unntak
alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen
;
på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
så nær som
unnteke
dei var der alle så nær som den yngste sonen
ta seg nær av
bli lei for
;
sørgje over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/kome/gå nokon for nær
fornærme eller krenkje nokon
Artikkelside
natt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nátt
eller
nótt
Tyding og bruk
del av døgnet da det er mørkt
Døme
klokka tre i natt
;
dei er så ulike som natt og dag
;
natt til fredag skal det snø
;
om natta vaknar ofte litlebror
;
midt på svarte natta hende det
som etterledd i ord som
frostnatt
gårnatt
fredagsnatt
tropenatt
brukt i helsing før leggjetid
Døme
god natt!
sei god natt, og så kan du leggje deg
arbeidstid om natta
Døme
ho jobbar mest natt eller kveldsskift
Faste uttrykk
bort i/borti natta
meiningslaust, heilt gale, absurd
gjere natt til dag
arbeide
eller
vere oppe om natta
i natt
no i natt, natt til i dag, natt til i morgon
natt og dag
døgnet rundt; heile tida
nattars tider
om natta
over natta
heile natta
la deigen stå i kjøleskapet over natta
brått, utan vidare
artisten vart berømt over natta
;
ei slik endring skjer ikkje over natta
til/åt natta
natta som kjem
vi reiser med tog til natta
ved natt
om natta, ved nattetid
dei ville oppleve Paris ved natt
Artikkelside
nær på
Tyding og bruk
nesten, bortimot
;
på nippen til
;
Sjå:
nær
Døme
det hadde nær på gått gale
;
tene nær på 90 kroner timen
;
vere nær på å gjere ein handel
Artikkelside
bort
adverb
Opphav
norrønt
brott
(
u
)
, burt
(
u
) av
í
(
á
)
braut
(
brott
) ‘i veg’
;
jamfør
braut
Tyding og bruk
frå ein stad (der nokon
eller
noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna
;
av stad, av garde; til skilnad frå
ned
(1)
og
opp
(1)
Døme
gå dit bort!
fare langt bort
;
kome bort frå
;
bort om fjorden
;
gå bort til nokon
;
sjå bort i vegen
;
bort på brua
;
eg skal bort i kveld
i ei anna lei
Døme
snu seg bort
;
vende seg bort
frå ein person si eige til ein annan person
Døme
auksjonere bort
;
byte bort
;
gje bort
;
leige bort
ut or syne
;
ikkje å sjå meir
;
vekk
Døme
kome bort
;
somle bort
;
gløyme bort
;
hefte bort tida
;
visne bort
Faste uttrykk
bort i alle vegger
i hytt og vêr
;
meiningslaust, gale
bort i hør og heim
i hytt og vêr
;
meiningslaust, gale
falle bort
ikkje gjelde meir
;
bli borte
;
døy
gjere seg bort
prestere dårleg
;
skjemme seg ut
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå seg bort
gå seg vill
koke bort
gå i oppløysing
;
ikkje bli noko av
saka kokte bort
;
koke bort i ingenting
kome bort i
røre, snerte nokon
eller
noko
bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
bli innblanda i (noko)
kome bort i uheldige miljø
love bort
gjere lovnad om å gje noko
rive bort
få til å døy
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet
;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
slå bort
òg: ikkje vilje tale om (noko)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100