Bokmålsordboka
gjøkur, gaukur
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et gaukur | gaukuret | gaukur | gaukuragaukurene |
| et gjøkur | gjøkuret | gjøkur | gjøkuragjøkurene |
Opphav
jamfør ur (2Betydning og bruk
veggur med en mekanisme som får en figur, som ligner en gjøk, til å komme fram og gale hver time