Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
267 treff

Bokmålsordboka 120 oppslagsord

fyr 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig forkorting av lavtysk firburs ‘håndverkssvenn uten arbeid’

Betydning og bruk

mann, kar
Eksempel
  • en hyggelig fyr;
  • en sleip fyr;
  • hva slags fyr var det?
Artikkelside

fyr 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fýrr, fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk Feuer; jamfør engelsk fire

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette fyr på;
    • har du fyr?
  2. Eksempel
    • arbeide i fyren
  3. Eksempel
    • fyren er i utstand

Faste uttrykk

  • gi fyr
    fyre av våpen
  • i fyr og flamme
    • i full fyr;
      overtent
      • bilen stod i fyr og flamme
    • sterkt oppglødd
      • de var i fyr og flamme over seieren
  • ta fyr
    begynne å brenne
Artikkelside

fyr 3

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som fyr (2

Betydning og bruk

anlegg til å sende ut lys til veiledning for trafikk, særlig til sjøs
Eksempel
  • Færder fyr;
  • dra ut til fyret med båt
Artikkelside

fyre

verb

Opphav

fra lavtysk; av fyr (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fyre i ovnen
  2. varme opp
    Eksempel
    • fyre godt i ovnen;
    • fyre med olje;
    • begynne å fyre

Faste uttrykk

  • fyre av
    skyte
    • fyre av et skudd
  • fyre for kråkene
    slippe ut varmen
  • fyre løs
    • stille mange spørsmål eller kritisere
  • fyre opp
Artikkelside

brennglass, brenneglass

substantiv intetkjønn

Opphav

av brenne (2

Betydning og bruk

linse (3) som samler lysstråler i et brennpunkt (1);
Eksempel
  • sette fyr på en avis med et brennglass
Artikkelside

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart
Artikkelside

ålreit, all right

adjektiv

Uttale

åˊlreit; ål raiˊt

Opphav

fra engelsk ‘helt rett’

Betydning og bruk

  1. helt i orden;
    Eksempel
    • det er ålreit for meg;
    • en ålreit fyr;
    • være ålreit igjen – helt frisk
  2. Eksempel
    • ålreit, kom igjen
Artikkelside

overlegen

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘som ligger oppå motstanderen i en brytekamp’

Betydning og bruk

  1. bedre, dyktigere eller lignende;
    i særklasse;
    Eksempel
    • hun var dem helt overlegen i alt;
    • en overlegen kunstner
  2. Eksempel
    • en overlegen vinner
    • brukt som adverb:
      • seire overlegent
  3. som har store tanker om seg selv;
    storsnutet, hoven
    Eksempel
    • en overlegen fyr
Artikkelside

luguber

adjektiv

Opphav

gjennom italiensk og fransk; fra latin lugubris ‘sørgelig’

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • en luguber fyr;
    • et lugubert sted
Artikkelside

luftfyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fyr (3 med sterk lyskilde, og ofte radiosender, til hjelp for lufttrafikken, særlig på flyplasser
Artikkelside

Nynorskordboka 147 oppslagsord

fyr 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg forkorting av lågtysk firburs ‘handverkssvein utan arbeid’

Tyding og bruk

mann, kar
Døme
  • ein flink fyr;
  • du er meg ein fin fyr;
  • ein ekkel fyr;
  • å, den fyren!
Artikkelside

fyr 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fýrr, frå lågtysk, same opphav som tysk Feuer; jamfør engelsk fire

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje fyr på;
    • det tok fyr i papiret;
    • har du fyr?
  2. Døme
    • gå i fyren
  3. Døme
    • fyren er i ustand

Faste uttrykk

  • gje fyr
    fyre av skotvåpen
  • i fyr og flamme
    • i full fyr;
      overtend
      • huset var i fyr og flamme
    • sterkt oppglødd
      • dei vart i fyr og flamme over ideen
  • ta fyr
    byrje å brenne
Artikkelside

fyr 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som fyr (2

Tyding og bruk

anlegg til å sende ut lys til rettleiing for trafikk, særleg til sjøs
Døme
  • Lista fyr;
  • byggje molo ut til fyret
Artikkelside

fyre

fyra

verb

Opphav

frå lågtysk; av fyr (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fyre i omnen
  2. varme opp
    Døme
    • fyre med ved;
    • fyre med straum;
    • no må vi byrje å fyre

Faste uttrykk

  • fyre av
    skyte (1)
    • han fyrte av eit skot
  • fyre for kråkene
    sleppe ut varmen
  • fyre laus
    • stille mange spørsmål eller kritisere
  • fyre opp
Artikkelside

brennglas

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brenne (2

Tyding og bruk

linse (3) som samlar lysstrålar i eit brennpunkt (1);
Døme
  • setje fyr på ei avis med eit brennglas
Artikkelside

rampete

adjektiv

Tyding og bruk

som ein ramp (2);
frekk, pøbelaktig, grov;
uskikkeleg, sjuskete
Døme
  • ein rampete fyr;
  • rampete åtferd;
  • vere rampete kledd
Artikkelside

overlegen

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘som ligg oppe på motstandaren i ein brytekamp’

Tyding og bruk

  1. meir dugande, betre;
    i særklasse;
    Døme
    • ho var heilt overlegen i alt
  2. Døme
    • ein overlegen siger
    • brukt som adverb:
      • vinne overlegent
  3. som har store tankar om seg sjølv;
    hoven, innbilsk, sjølvgod
    Døme
    • ein overlegen fyr
Artikkelside

luftfyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fyr (3 med sterk lyskjelde, og ofte radiosendar, til hjelp for lufttrafikken, særleg på flyplassar
Artikkelside

luguber

adjektiv

Opphav

gjennom italiensk og fransk; frå latin lugubris ‘syrgjeleg’

Tyding og bruk

  2. Døme
    • ein luguber fyr;
    • ein luguber plass
Artikkelside

peiskos

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å slappe av og kose seg med fyr i peisen (1
Artikkelside
Side 1 av 15