Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
254 treff
Bokmålsordboka
114
oppslagsord
fyr
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
forkorting
av
lavtysk
firburs
‘håndverkssvenn uten arbeid’
Betydning og bruk
mann, kar
Eksempel
en hyggelig
fyr
;
en sleip
fyr
;
hva slags
fyr
var det?
Artikkelside
fyr
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fýrr
,
fra
lavtysk
,
samme opprinnelse som
tysk
Feuer
;
jamfør
engelsk
fire
Betydning og bruk
ild
(1)
Eksempel
sette
fyr
på
;
har du
fyr
?
fyrrom
Eksempel
arbeide i
fyren
fyringsanlegg
Eksempel
fyren er i utstand
Faste uttrykk
gi fyr
fyre av våpen
i fyr og flamme
i full fyr
;
overtent
bilen stod i fyr og flamme
sterkt oppglødd
de var i fyr og flamme over seieren
ta fyr
begynne å brenne
Artikkelside
fyr
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
fyr
(
2
II)
Betydning og bruk
anlegg til å sende ut lys til veiledning for trafikk, særlig til sjøs
Eksempel
Færder
fyr
;
dra ut til fyret med båt
som etterledd i ord som
blinkfyr
trafikkfyr
Artikkelside
fyre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
fyr
(
2
II)
Betydning og bruk
tenne
(1)
Eksempel
fyre
i ovnen
varme opp
Eksempel
fyre
godt i ovnen
;
fyre
med olje
;
begynne å
fyre
Faste uttrykk
fyre av
skyte
fyre av et skudd
fyre for kråkene
slippe ut varmen
fyre løs
skyte
stille mange spørsmål eller kritisere
fyre opp
tenne
(1)
fyre opp i ovnen
få til å bli mer livlig eller oppglødd
;
inspirere
(1)
,
stimulere
fyre opp stemningen
;
fyre opp spillerne før avspark
Artikkelside
sleip
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sleipr
Betydning og bruk
som har en fuktig overflate det er vanskelig å få feste på
;
glatt
(2)
,
hål
Eksempel
bakken var
sleip
etter regnet
slimete
Eksempel
fisken var sleip og glapp ut av hendene
som er slu og utspekulert
;
lur
(
4
IV
, 1)
,
utkrøpen
Eksempel
han var en
sleip
fyr en ikke kunne stole på
brukt som adverb:
det var sleipt gjort
Artikkelside
vemmelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
vammel
og
vemmes
Betydning og bruk
ekkel
,
avskyelig
,
ufyselig
Eksempel
vemmelig
smak, lukt
;
en
vemmelig
fisk, fyr
;
en
vemmelig
situasjon
–
pinlig
;
ikke vær
vemmelig
!
–
ubehagelig, spydig
Artikkelside
sleis
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
(
fire
)
slice
Betydning og bruk
lang jernstang til å rense
fyr
(
2
II
, 3)
med
;
fyrspett
Artikkelside
ta
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
taka
Betydning og bruk
gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Eksempel
ta tauet
;
ta fatet og sett det på bordet
;
hun tok hardt i armen min
;
ta fram koppene
;
han har tatt opp lekene fra gulvet
;
han tar boka ut av bokhylla
;
hun tok duken av bordet
fange
;
få tak i
Eksempel
ta laksen i garn
;
en målmann som tar alle baller
;
tyvene ble tatt
;
ta noen på fersk gjerning
tilegne seg
;
skaffe, hente
;
kreve
;
stjele
Eksempel
ta det en kan få
;
ta lærdom av noe
;
ta hjem varer
;
hvor skal jeg ta penger fra?
sitatet er tatt fra Bjørnson
;
de tok inn kr 15000 på loppemarkedet
;
banken tok høy rente
;
ta kr 500 for turen
;
ta lommeboka fra noen
;
forskere som tar andres ideer
få kontroll over
;
tiltvinge seg
;
erobre
Eksempel
ta en by
;
ta over styre og stell
;
de tok festningen
;
de har tatt makten i landet
;
ta kommandoen
;
ta noe i besittelse
;
hun tar roret
;
faen ta deg!
han tok henne med vold
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Eksempel
bare vent, jeg skal nok ta deg!
reven tok hønene
;
vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne
;
fjerne
Eksempel
nabohuset tok all utsikten
;
ta luven fra konkurrentene
;
ta blindtarmen
;
ta stingene
;
ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand
;
overmanne, gripe
Eksempel
sinnet tok henne
;
gråten tar ham
komme borti
;
berøre, nå
Eksempel
ikke ta på maleriet!
ta seg i håret
;
hun tok seg for pannen
;
hun har aldri tatt i et ratt
;
flyet tok bakken
;
de tar land lenger mot nord
virke på en overflate
;
kjennes, merkes
;
slite
Eksempel
høvelen tar dårlig
;
de nye skoene tar over vristen
;
sola tok godt
;
sykdommen hadde tatt på henne
;
oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Eksempel
epidemien tok livet av mange
;
arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave
;
lage, gjøre
;
fotografere
Eksempel
ta oppvasken
;
han tok en kopi
;
de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare
;
mestre
Eksempel
hun tar alt med en gang
;
sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Eksempel
ta sølvmedalje i roing
;
ta knekten med esset
;
ta stikk
gjøre bruk av
Eksempel
ta noe som mønster
;
ta tiden til hjelp
;
jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter
;
plukke ut
Eksempel
hvilken lue skulle han ta?
ta parti for noen
;
ta noen i lære hos seg
;
ta noen som vitne
;
du tar vel en sjekk?
hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin
eller lignende
Eksempel
ta tran
;
ta jernpiller
;
de tok en matbit før de dro
;
jeg har tatt meg en dram
måle
(1)
Eksempel
ta mål
;
ta temperaturen
;
ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Eksempel
reisen tok lang tid
;
turen tar en uke
;
sofaen tar stor plass
ha plass til
;
romme
Eksempel
flasken tar en liter
;
salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Eksempel
ta til skogs
;
ta til venstre
;
ta veien over heia
;
ta skipet inn fjorden
;
ta los om bord
;
de tok trappa i to sprang
;
ta toget
;
hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte
;
forstå, tolke
Eksempel
ta det med ro
;
han tar alt med et smil
;
de tok det tungt
;
ta feil
;
han tok det med fatning
;
hun tok det de sa bokstavelig
;
ta noe på den rette måten
;
ta noen med det gode
;
de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling
eller lignende
;
utføre en bestemt handling
Eksempel
ta stilling til noe
;
ta avstand fra noe
;
ta ordet
;
ta følgene
;
hun tok mot til seg
;
ta til gjenmæle
;
ta i ed
;
ta sjansen
;
ta hevn
;
ta avskjed
;
ta eksamen
;
ta seg en tur
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte
;
utvikle
Eksempel
ta form
;
ta fyr
;
treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Eksempel
jeg tar og går ut
i grammatikk
: følges av et bestemt ledd
;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Eksempel
et verb som tar objekt
;
preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt
Faste uttrykk
ta av
fjerne (fra)
ta av lokket
;
han tok av lua
;
han ble tatt av saken
gi ly
skogen tar av for vinden
spakne
vinden tar av
gå ned i vekt
ta av tre kilo
;
han har tatt av litt i det siste
begynne å stige for alvor
;
nå de store høyder
det var i fjor at salget virkelig tok av
legge til side
;
holde av
;
reservere
ta av en vare til noen en kjenner
;
de har tatt av noen plasser på første benk
lette fra bakken
flyet tok av
vike av fra en retning
ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterligne, kopiere
ta for seg
snakke alvorlig med
;
formane
han tok sønnen for seg
forsyne seg godt
hun tok for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg
;
gjøre en innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
syklisten tok meg igjen
gjøre motstand
;
hevne
barn som aldri tar igjen når de blir slått
gjøre opp for
;
kompensere
ta igjen for mange dårlige år
ta imot
fange opp
;
motta
han tar imot ballen
ønske velkommen (og slippe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tok ofte imot juling
ta med
føre med seg
;
la få være med
han tok med seg sykkelen på toget
;
ta med barna til byen
inkludere i en helhet
;
ta hensyn til
;
regne med
vi tar med oss alt det positive
ta opp
gi plass til (på skole)
ta opp elever
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
legge fram (en sak
eller lignende
)
ta opp noe til drøfting
;
ta opp problemet med ledelsen
gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
ta over gården etter foreldrene
ta på seg ansvar, plikt
eller lignende
som en annen har hatt
ta over som justisminister
komme i stedet for
automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
kle på seg
si seg villig til å ta ansvar for
;
påta seg
ta på seg en oppgave
;
hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
gjøre, utføre
ta seg av alt det praktiske
ha omsorg for
de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i
;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
komme seg inn
de tok seg inn gjennom vinduet
få igjen krefter
;
samle seg
ta seg inn etter VM
ta seg opp
bli bedre
;
rette seg
bli sterkere
;
øke
vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre
;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
drive seg til det ytterste
arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten
;
det tok til å regne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller lignende
)
ta ut penger
;
ta ut pensjon
;
hun tok ut fem feriedager
velge ut (personer) til konkurranse
eller lignende
ta ut laget
skaffe offentlig kunngjøring om
ta ut skilsmisse
;
ta ut tiltale
Artikkelside
antennelse
substantiv
hankjønn
antenning
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
antenne
(
2
II)
Betydning og bruk
det å ta fyr
Artikkelside
stram
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som er tøyd eller strammet ut
;
fast, strak, utspent
Eksempel
stram
line
som slutter fast til
Eksempel
beltet var for
stramt
;
kjolen satt
stramt
over hoftene
rank, spenstig
Eksempel
en
stram
fyr
;
gjøre
stram
honnør
som tar seg godt ut
;
elegant, fjong
Eksempel
han var virkelig
stram
i den nye dressen
spent, stiv
Eksempel
et
stramt
drag om munnen
;
bli
stram
i maska
om mat: som smaker eller lukter skarpt og ramt
;
sterk
Eksempel
en
stram
lukt
som det finnes lite av eller er sterkt begrenset
;
streng, hard, knapp
Eksempel
et
stramt
budsjett
;
stramt
arbeidsmarked
;
stramme
tidsrammer
Faste uttrykk
på stram line
med begrenset spillerom
;
situasjon der en må ta ulike hensyn
balansere på stram line
;
han må manøvrere på stram line for å finne rollen som brobygger
Artikkelside
Nynorskordboka
140
oppslagsord
fyr
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
forkorting
av
lågtysk
firburs
‘handverkssvein utan arbeid’
Tyding og bruk
mann, kar
Døme
ein flink fyr
;
du er meg ein fin fyr
;
ein ekkel fyr
;
å, den fyren!
Artikkelside
fyr
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fýrr
,
frå
lågtysk
,
same opphav som
tysk
Feuer
;
jamfør
engelsk
fire
Tyding og bruk
eld
(1)
Døme
setje fyr på
;
det tok fyr i papiret
;
har du fyr?
fyrrom
Døme
gå i fyren
fyringsanlegg
Døme
fyren er i ustand
Faste uttrykk
gje fyr
fyre av skotvåpen
i fyr og flamme
i full fyr
;
overtend
huset var i fyr og flamme
sterkt oppglødd
dei vart i fyr og flamme over ideen
ta fyr
byrje å brenne
Artikkelside
fyr
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
fyr
(
2
II)
Tyding og bruk
anlegg til å sende ut lys til rettleiing for trafikk, særleg til sjøs
Døme
Lista fyr
;
byggje molo ut til fyret
som etterledd i ord som
blinkfyr
trafikkfyr
Artikkelside
fyre
fyra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
fyr
(
2
II)
Tyding og bruk
tenne
(
1
I
, 1)
Døme
fyre i omnen
varme opp
Døme
fyre med ved
;
fyre med straum
;
no må vi byrje å fyre
Faste uttrykk
fyre av
skyte
(1)
han fyrte av eit skot
fyre for kråkene
sleppe ut varmen
fyre laus
skyte
(1)
stille mange spørsmål eller kritisere
fyre opp
tenne
(
1
I
, 1)
fyre opp i peisen
få til å bli meir livleg eller oppglødd
;
inspirere
(1)
,
stimulere
fyre opp stemninga
;
dei fyrte opp kvarandre
Artikkelside
sleis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
(
fire
)
slice
Tyding og bruk
lang jernstong til å reinse
fyr
(
2
II
, 3)
med
;
fyrspett
Artikkelside
sleip
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sleipr
Tyding og bruk
som har ei fuktig oveflate det er vanskeleg å få feste på
;
glatt
(2)
,
hål
(1)
Døme
grusvegen var sleip etter regnet
slimete
Døme
fisken var sleip og glapp ut av hendene
som er slu og utspekulert
;
lur
(
4
IV
, 1)
,
utkropen
,
sløg
(1)
Døme
han var ein sleip fyr ein ikkje kunne stole på
brukt som adverb:
det var sleipt gjort
Artikkelside
brysam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
bry
(
2
II)
Tyding og bruk
som det er
bry
(
1
I)
med
;
plagsam
Døme
ein brysam fyr
;
det kan vere brysamt nok
Artikkelside
stram
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som er tøygd
eller
stramma ut
;
fast, strak, utspend
Døme
stram line
som sit tett og fast kring noko
Døme
beltet var for stramt
;
buksa sat stramt kring hoftene og låra
rak, spenstig
;
fast, korrekt, skikkeleg
Døme
ein stram fyr
;
gjere stram honnør
som tar seg godt ut
;
flott, elegant
Døme
han er verkeleg stram i den nye dressen
spent, stiv
;
streng
Døme
eit stramt drag om munnen
;
bli stram i maska
om mat: som smaker eller luktar skarpt og ramt
;
sterk
Døme
ei stram lukt
som det finst lite av eller er sterkt avgrensa
;
hard, knapp, streng
Døme
eit stramt budsjett
;
det er ein stram arbeidsmarknad
;
stramme tidsrammer
Faste uttrykk
på stram line
med avgrensa spelerom
;
situasjon der ein må ta ulike omsyn
den finske presidenten balanserte på stram line mellom aust og vest
Artikkelside
utidig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
fæl, ulideleg, ufyseleg
Døme
ein utidig fyr
;
utidig vêr
uhøveleg i tid
;
upassande, utilbørleg, forsert
Døme
utidig press
;
utidig innblanding
Artikkelside
sparsam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
spare
Tyding og bruk
som er varsam med å bruke av noko
;
økonomisk
(3)
Døme
ein sparsam fyr
;
vere sparsam med noko
avgrensa, knapp
Døme
få sparsame opplysningar
;
det er sparsamt med skogsbær i år
Artikkelside
1
2
3
…
14
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100