Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
259 treff
Bokmålsordboka
119
oppslagsord
fyr
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
forkorting
av
lavtysk
firburs
‘håndverkssvenn uten arbeid’
Betydning og bruk
mann, kar
Eksempel
en hyggelig
fyr
;
en sleip
fyr
;
hva slags
fyr
var det?
Artikkelside
fyr
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fýrr
,
fra
lavtysk
,
samme opprinnelse som
tysk
Feuer
;
jamfør
engelsk
fire
Betydning og bruk
ild
(1)
Eksempel
sette
fyr
på
;
har du
fyr
?
fyrrom
Eksempel
arbeide i
fyren
fyringsanlegg
Eksempel
fyren er i utstand
Faste uttrykk
gi fyr
fyre av våpen
i fyr og flamme
i full fyr
;
overtent
bilen stod i fyr og flamme
sterkt oppglødd
de var i fyr og flamme over seieren
ta fyr
begynne å brenne
Artikkelside
fyr
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
fyr
(
2
II)
Betydning og bruk
anlegg til å sende ut lys til veiledning for trafikk, særlig til sjøs
Eksempel
Færder
fyr
;
dra ut til fyret med båt
som etterledd i ord som
blinkfyr
trafikkfyr
Artikkelside
fyre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
fyr
(
2
II)
Betydning og bruk
tenne
(1)
Eksempel
fyre
i ovnen
varme opp
Eksempel
fyre
godt i ovnen
;
fyre
med olje
;
begynne å
fyre
Faste uttrykk
fyre av
skyte
fyre av et skudd
fyre for kråkene
slippe ut varmen
fyre løs
skyte
stille mange spørsmål eller kritisere
fyre opp
tenne
(1)
fyre opp i ovnen
få til å bli mer livlig eller oppglødd
;
inspirere
(1)
,
stimulere
fyre opp stemningen
;
fyre opp spillerne før avspark
Artikkelside
få tenning på
Betydning og bruk
bli fyr og flamme, bli sterkt tiltrukket av (noe, noen)
;
Se:
tenning
Artikkelside
tenne på
Betydning og bruk
føle seg tiltrukket av, bli fyr og flamme over (noe, noen)
;
Se:
tenne
Artikkelside
okkulterende fyr
Betydning og bruk
fyr med lys av jevn styrke, bare avbrutt av korte mørkeperioder
;
Se:
okkultere
Artikkelside
gi fyr
Betydning og bruk
fyre av våpen
;
Se:
fyr
Artikkelside
ta fyr
Betydning og bruk
begynne å brenne
;
Se:
fyr
Artikkelside
selvgod
,
sjølgod
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har store tanker om seg selv
;
selvtilfreds
,
innbilsk
Eksempel
en selvgod fyr
Artikkelside
Nynorskordboka
140
oppslagsord
fyr
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
forkorting
av
lågtysk
firburs
‘handverkssvein utan arbeid’
Tyding og bruk
mann, kar
Døme
ein flink fyr
;
du er meg ein fin fyr
;
ein ekkel fyr
;
å, den fyren!
Artikkelside
fyr
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fýrr
,
frå
lågtysk
,
same opphav som
tysk
Feuer
;
jamfør
engelsk
fire
Tyding og bruk
eld
(1)
Døme
setje fyr på
;
det tok fyr i papiret
;
har du fyr?
fyrrom
Døme
gå i fyren
fyringsanlegg
Døme
fyren er i ustand
Faste uttrykk
gje fyr
fyre av skotvåpen
i fyr og flamme
i full fyr
;
overtend
huset var i fyr og flamme
sterkt oppglødd
dei vart i fyr og flamme over ideen
ta fyr
byrje å brenne
Artikkelside
fyr
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
fyr
(
2
II)
Tyding og bruk
anlegg til å sende ut lys til rettleiing for trafikk, særleg til sjøs
Døme
Lista fyr
;
byggje molo ut til fyret
som etterledd i ord som
blinkfyr
trafikkfyr
Artikkelside
fyre
fyra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
fyr
(
2
II)
Tyding og bruk
tenne
(
1
I
, 1)
Døme
fyre i omnen
varme opp
Døme
fyre med ved
;
fyre med straum
;
no må vi byrje å fyre
Faste uttrykk
fyre av
skyte
(1)
han fyrte av eit skot
fyre for kråkene
sleppe ut varmen
fyre laus
skyte
(1)
stille mange spørsmål eller kritisere
fyre opp
tenne
(
1
I
, 1)
fyre opp i peisen
få til å bli meir livleg eller oppglødd
;
inspirere
(1)
,
stimulere
fyre opp stemninga
;
dei fyrte opp kvarandre
Artikkelside
selle
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘kamerat, handverkarsvein’
;
samanheng
med
sal
(
1
I)
Tyding og bruk
bergverksarbeidar
(uvanleg) fyr, kar
Døme
ein lystig, underleg selle
husbond
sellen sjølv
Artikkelside
eldfengd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som lett tek fyr
;
lettenneleg
Døme
styraren heldt ein eldfengd festtale
Artikkelside
stram
adjektiv
Vis bøying
Opphav
lågtysk
Tyding og bruk
som er tøygd
eller
stramma ut
;
fast
Døme
stram line
som sit tett og fast kring noko
buksa sat stramt kring hoftene og låra
rak
(
2
II)
,
spenstig
Døme
ein stram fyr
i
militærstell
:
fast
,
korrekt
,
skikkeleg
gjere stram honnør
flott
(
3
III)
,
elegant
han er verkeleg stram i den nye dressen
spent
(
1
I)
,
stiv
;
streng
(
2
II)
Døme
eit stramt drag om munnen
;
bli stram i maska, andletet
ram
(
4
IV)
,
sterk
Døme
ei stram lukt
hard
,
knapp
(
2
II)
,
streng
(
2
II)
Døme
eit stramt budsjett
;
det er ein stram arbeidsmarknad
–
det er vanskeleg å få nok arbeidskraft
;
stramme tidsrammer
Faste uttrykk
køyre med stramme taumar
halde under streng kontroll
Artikkelside
skit
2
II
,
skitt
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
skit
(
1
I)
Tyding og bruk
dårleg
,
elendig
;
stakkarsleg
,
ussel
Døme
ein
skit
fyr
;
det var
skit
–
det var synd
;
gå
skit
med noko(n)
;
skit
fiske
Artikkelside
simpel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
simplex
‘einfelt’
Tyding og bruk
av låg kvalitet
;
med dårlege eigenskapar
;
tarveleg
(1)
;
sjofel
,
ufin
Døme
hotellet har eit simpelt preg
;
ein simpel fyr
brukt som
adverb
:
det var simpelt gjort
enkel, kvardagsleg, vanleg
Døme
det er mi simple plikt
Faste uttrykk
simpelt fleirtal
fleirtal av røyster utan omsyn til det samla talet på røyster
;
til skilnad frå
absolutt fleirtal
og
kvalifisert fleirtal
simpelt tjuveri
i jus: tjuveri utan skjerpande omstende
Artikkelside
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
opphavleg kausativ til
sitja
Tyding og bruk
plassere noko eller nokon på ein stad
Døme
setje barnet på fanget
;
ho set maten på bordet
;
dei sette skoa i gangen
;
ho har sett kua på båsen
;
han er sett i fengsel
;
setje
namnet sitt under noko
få eller ha i ei viss stilling eller ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
sinna i kok
;
dei set fyr på bålet
lage, danne
Døme
setje
flekk på duken
;
ho set musikk til eit dikt
;
han sette ein deig
plante
Døme
setje poteter
tilføre, gje
Døme
setje vaksine
satse, våge
Døme
setje
1000 kr på ein hest
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje
Døme
setje
folk i arbeid
;
setje nokon på sporet
;
han set i gang
;
ho sette på sprang
krysse, frakte (med båt)
Døme
setje
over elva
;
setje nokon i land
;
setje nokon over sundet
føre, leie
Døme
setje nokon inn i noko
hisse, pusse
Døme
setje
hunden på nokon
verdsetje, vurdere
Døme
setje nokon høgt
avtale, fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
gje i oppdrag
Døme
setje nokon til ein jobb
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet er sett
Faste uttrykk
bli sett ut
bli sjokkert og handlingslamma
ho blir heilt sett ut av spørsmålet
set at
tenk om, enn om
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå
;
etterlate
ho sette att bilen og gjekk om bord i båten
setje av
leggje til side
;
spare
setje av pengar
setje barn på
gjere gravid
setje barn til verda
få barn
;
fø
setje etter nokon
fare, renne etter nokon
setje fast
feste
setje noko fast
arrestere
målbinde
han var ikkje god å setje fast i ordskifte
setje fram
bere fram
setje fram mat
hevde
setje fram ein påstand
setje i
ytre seg med kraft
setje i eit skrik
;
setje i å gråte
setje i brann
setje fyr på
;
tenne på
ho fekk bilen sin sett i brann
;
dei truga med å setje byen i brann
kalle fram sterke kjensler
ein songar som sette mange hjarte i brann
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje i scene
planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
setje i gang
ein praksis sett i scene av regjeringa
setje i verk
få i gang
;
realisere
setje i verk eit tiltak
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni og få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
;
stormen sette inn for fullt
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
;
setje alt inn på noko
lage mål
setje inn ei skåring
setje inn støyten
satse fullt og heilt
han sette inn støyten i andre omgang
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
omkome, døy (i ulykke eller liknande)
setje ned
minske
setje ned prisane
utnemne
setje ned ein komité
setje om
omsetje
(3)
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
stille opp
setje opp eit gjerde
;
setje opp ein plakat
skrive
setje opp eit dokument
;
han sette opp eit reknestykke
høgje, auke
setje opp prisane
feste opp
setje opp håret
vise
setje opp eit surt andlet
setje i scene
(1)
setje opp eit teaterstykke
setje over
plassere på omn for å koke noko
setje over potetene
endre sambandslinje
setje over til studio
setje over styr
bruke ukontrollert mykje
;
sløse, øydsle bort
setje pris på
verdsetje, like
;
setje høgt
setje på
få til å virke
sette på bremsene
velje ut (husdyr) til al
setje
på større bøling
setje på ende
lage oppstyr
;
rote
setje huset på ende
setje på gata
gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
setje på porten
kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
setje på sporet
vise veg, hjelpe til rette
setje saman
få til å henge saman
setje saman eit program
setje seg
plassere kroppen i sitjande stilling
setje seg til bords
;
ho setter seg ned
;
han sette seg inn i bilen
;
dei har sett seg rundt bordet
få seg sjølv i ein viss tilstand eller situasjon
setje seg i gjeld
;
setje seg høge mål
begynne, kome i gang
toget sette seg i rørsle
danne seg
det sette seg verk i såret
bli fast
fyllinga må få tid til å setje seg
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
bestemme seg for
kome i mål med det ein har sett seg føre
setje seg inn i
orientere seg om
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
setje seg på bakbeina
gå imot, nekte, protestere
partiet sette seg på bakbeina i saka om barnehagar
setje skrekk i
skremme
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje ut
vente med
;
utsetje
(1)
setje ut saka
spreie
setje ut rykte
plassere ut i naturen for å auke bestanden
setje ut yngel
plassere fangstreiskap
setje ut snarer
overlate oppdrag til andre
setje ut prosjektet
setje ut av spel
tvinge ein motstandar til å gje opp
setje ut i livet
realisere ein plan
;
setje i verk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100