Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 152 oppslagsord

fylle 2

fylla

verb

Opphav

norrønt fylla; av full

Tyding og bruk

  1. gjere eller pakke full;
    renne full
    Døme
    • fylle glaset med vatn;
    • fylle bensin;
    • fylle att eit hol;
    • ein sekk fylt med ull;
    • fylle magen sin;
    • fylle salen med folk;
    • fylle arket med krusedullar;
    • fylle avisa med sport;
    • røyken fylte heile rommet;
    • fylle dagen med noko;
    • vere fylt av glede
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Døme
    • fylle vilkåra;
    • vere i stand til å fylle oppgåvene sine
  3. nå ein viss alder
    Døme
    • fylle 50 år;
    • han fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller liknande)
    • fylle inn opplysningar i eit skjema
  • fylle opp
    • leggje eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp tanken
    • ta mykje plass;
      ruve
      • sengekleda fyller så opp i bilen
  • fylle ut
    • skrive i dei tomme felta på eit skjema
      • fylle ut ein blankett
    • gjere meir fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut framstillinga
Artikkelside

fylle 3

fylla

verb

Opphav

av fyll (1

Tyding og bruk

drikke, ture, svire
Artikkelside

fylle 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør fylde

Tyding og bruk

  1. Døme
    • naturen i all si fylle
  2. fullføring, fullkomenskap
    Døme
    • nå si fylle
  4. Døme
    • gå på fylla;
    • ha seg ei fylle
Artikkelside

gjere rett og skil

Tyding og bruk

gjere jobben sin, fylle oppgåva si;
Sjå: rett, skil
Døme
  • ho er oppteken av å gjere rett og skil
Artikkelside

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside

proppe

proppa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stappe (full);
    fylle (heilt opp)
    Døme
    • proppe seg med mat;
    • proppe i seg mat;
    • proppe kunnskap i ungane;
    • ho er proppa full av fordomar
  2. gjere tett;
    tette, stoppe
    Døme
    • proppe eit hol
Artikkelside

til randa

Tyding og bruk

Sjå: rand
  1. til den øvre kanten (av eit beger eller ein annan behaldar)
    Døme
    • fylle glaset til randa
  2. heilt full
    Døme
    • ei framsyning fylt til randa med humor
Artikkelside

rand 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rǫnd

Tyding og bruk

  1. linje som avgrensar noko;
    Døme
    • eit skogbryn i randa av byen
  2. Døme
    • ei bukse med raude render
  3. Døme
    • hoppski med tre render i

Faste uttrykk

  • på randa av
    like ved, nære på
    • stå på randa av ein humanitær katastrofe
  • til randa
    • til den øvre kanten (av eit beger eller ein annan behaldar)
      • fylle glaset til randa
    • heilt full
      • ei framsyning fylt til randa med humor
Artikkelside

pausemusikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

musikk som blir spela for å fylle ein pause
Artikkelside

osteoplastikk

substantiv hankjønn

Opphav

av plastikk

Tyding og bruk

operasjon i skjelettet, til dømes for å fylle ein knokkeldefekt med nytt, friskt beinvev
Artikkelside
Side 1 av 16