Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
22 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

fritid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fri (2

Betydning og bruk

tid da en har fri fra arbeid, skole eller lignende
Eksempel
  • ha lite fritid;
  • utnytte fritiden sin;
  • det er slikt jeg gjør i fritiden
Artikkelside

otium

substantiv intetkjønn

Uttale

oˊtsium

Opphav

latin

Betydning og bruk

fritid og hvile, særlig brukt om tiden etter at en person har trukket seg tilbake fra yrkeslivet
Eksempel
  • nyte sitt otium
Artikkelside

mekke

verb

Betydning og bruk

arbeide med maskiner og mekanikk;
reparere, skru på
Eksempel
  • han mekker stadig på den gamle motorsykkelen;
  • all fritid går med til å mekke bil
Artikkelside

hytte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk hütte ‘lite, fattigslig (tre)hus’

Betydning og bruk

  1. hus som brukes i ferie og fritid
    Eksempel
    • ha hytte ved sjøen;
    • være på hytta i ferien
  2. enkelt ly (1 bygd av bar eller lignende
    Eksempel
    • bygge en hytte av kvister
  4. rom i kjøretøy, på båter eller lignende
    Eksempel
    • dekket og hytta på båten
Artikkelside

folk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt folk

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som hører sammen i slekt, historie eller kultur;
    Eksempel
    • det norske folk;
    • folket vårt;
    • være ett folk;
    • alle folk på jorda;
    • et europeisk folk;
    • folket i nord;
    • samiske folk
  2. særlig i ubestemt flertall: menneske (2)
    Eksempel
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • be folk på middag;
    • det var mange folk på bussen;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kommer folk;
    • her bor det folk;
    • det er folk i huset
  3. i bestemt form entall: borgerne i et land, en by eller en bygd;
    Eksempel
    • herskerne og folket;
    • være valgt til å tjene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • folkets røst;
    • ha tillit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelige personer uten særlig makt eller rikdom;
    Eksempel
    • vanlige folk;
    • en mann av folket;
    • det er uro blant folk;
    • få informasjonen ut til folket;
    • komme folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • være en del av folket
  5. person i en arbeidsstyrke;
    Eksempel
    • hyre folk;
    • sjefen behandler folkene sine godt;
    • rekruttere flere folk
  6. gruppe personer med tilknytning til en stand (1, aktivitet (2), yrke (2 eller lignende
    Eksempel
    • folk i næringslivet;
    • folk i musikkbransjen
  7. de fleste;
    Eksempel
    • folk er rare;
    • folk vil ha mer fritid;
    • hva skal folk tro?
  8. skikkelig (1) menneske
    Eksempel
    • når skal det bli folk av deg?
    • nå må vi oppføre oss som folk

Faste uttrykk

  • blant folk
    i offentligheten;
    rundt andre mennesker
    • nå er vi blant folk;
    • like seg best blant folk
  • folk flest
    folk i sin alminnelighet;
    flertallet
    • noe som kommer folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det ble kaldt for både folk og fe
    • hver og en;
      alle
      • både folk og fe har sett forestillingen
Artikkelside

temahefte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hefte der en tar for seg et bestemt tema (1)
Eksempel
  • temahefter som behandler ungdom og deres arbeid, utdanning og fritid
Artikkelside

skole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skóli, gjennom lavtysk; fra gresk skhole ‘fritid, (vitenskapelig) fritidsbeskjeftigelse’

Betydning og bruk

  1. (institusjon for planmessig) undervisning, opplæring
    Eksempel
    • grunnskole, videregående skole, skogskole, krigsskole;
    • tegneskole, danseskole, rideskole;
    • arbeide i skolen – drive som lærer;
    • skolen begynner 20. august;
    • skulke skolen;
    • gå i en hard skole – ha det hardt, vondt;
    • lære i livets skole – vinne livserfaring
  2. bygning der det drives planmessig undervisning
    Eksempel
    • bygge ny skole;
    • bo like ved skolen
  3. elever og lærere ved en skole (1, 2)
    Eksempel
    • hele skolen hadde fri i går
  4. vitenskapelig eller kunstnerisk retning eller krets
    Eksempel
    • danne skole;
    • Pragskolen innenfor språkvitenskapen

Faste uttrykk

  • av den gamle skole
    som representerer en eldre, mer gammeldags tid
  • holde skole
    gi undervisning
  • ta i skole
    irettesette
Artikkelside

fyrabend

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk viravent, opprinnelig ‘aften før helligdag’

Betydning og bruk

fritid etter dagens arbeid
Eksempel
  • gjøre noe på fyrabend
Artikkelside

frivakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fri (2

Betydning og bruk

  1. fritid mellom to vakter, for eksempel til sjøs
  2. mannskap som ikke har vakt
Artikkelside

diktere

verb

Opphav

av latin dicere ‘si foran, befale’

Betydning og bruk

  1. lese opp til ordrett nedskriving;
    jamfør diktat (1
    Eksempel
    • diktere et brev til sekretæren
  2. kreve gjennomført;
    befale
    Eksempel
    • seierherren dikterte fredsbetingelsene;
    • jeg lar meg ikke diktere!
  3. innvirke på;
    forårsake
    Eksempel
    • kravet om kortere arbeidstid er diktert av ønsket om mer fritid
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

fritid

substantiv hokjønn

Opphav

av fri (2

Tyding og bruk

tid da ein har fri frå arbeid, skule eller liknande
Døme
  • ha mykje fritid;
  • bruke fritida godt;
  • kva gjer du i fritida?
  • dette er slikt eg gjer på fritida
Artikkelside

otium

substantiv inkjekjønn

Uttale

oˊtsium

Opphav

latin

Tyding og bruk

fritid og kvile, særleg brukt om tida etter at ein person har drege seg attende frå yrkeslivet
Døme
  • nyte sitt otium
Artikkelside

skule 1, skole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skóli, skúli i skúlameistari, gjennom gammalengelsk scol f, eller lågtysk schole; eldre nederlandsk scoele (som u-en i I skule kanskje kjem av) opphavleg frå gresk skhole ‘fritid, kvild frå kroppsarbeid, sysselsetjing med lærdomsøvingar’

Tyding og bruk

  1. (institusjon som driv regelbunden) opplæring, undervisning
    Døme
    • skulen byrjar kring 20. august;
    • arbeide i skulen – drive som lærar;
    • den vidaregåande skulen
  2. bygning der ein held skule (1, 1)
    Døme
    • byggje ny skule;
    • ha lang veg til skulen
  3. elevar og lærarar ved ein skule (1, 2)
    Døme
    • heile skulen hadde fri i går
  4. krins, retning innanfor eit (fag)område, særleg vitskap og kunst
    Døme
    • ei bok som danna skule

Faste uttrykk

  • av den gamle skulen
    med ei meir gammaldags haldning
  • ein hard skule
    ein nådelaus og vond røyndom
    • gå, lære i ein hard skule
  • halde skule
    gje undervisning
Artikkelside

omgrep

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dansk begreb og tysk Umgriff ‘det å gripe om noko’

Tyding og bruk

  1. klart avgrensa og allmenngyldig førestilling om dei karakteristiske fellestrekka ved ein viss type ting, vesen eller fenomen
    Døme
    • omgrepet ‘fred’;
    • grammatiske omgrep;
    • eit juridisk omgrep
  2. grunnleggjande forståing;
    Døme
    • etter mine omgrep er dette ei dårleg løysing;
    • fritid var eit ukjent omgrep for dei
  3. velkjend førestilling
    Døme
    • oljebyen Stavanger er no eit omgrep
Artikkelside

behøve

behøva

verb

Uttale

behøˊve

Opphav

gjennom bokmål, frå lågtysk; jamfør behov

Tyding og bruk

  1. ha bruk for;
    Døme
    • behøve meir fritid
  2. vere nøydd til
    Døme
    • slik behøver det ikkje vere
Artikkelside

fyrabend

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk viravent, opphavleg ‘heilagdagsaftan’

Tyding og bruk

fritid etter ferdig arbeidsdag
Døme
  • gjere noko på fyrabend
Artikkelside

frivakt

substantiv hokjønn

Opphav

av fri (2

Tyding og bruk

  1. fritid mellom to vakter, til dømes til sjøs
    Døme
    • ha frivakt;
    • lese på frivakta
  2. (vakt)mannskap som ikkje er på vakt
    Døme
    • tørne ut frivakta
Artikkelside

folk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt folk

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som høyrer saman i slekt, historie eller kultur;
    Døme
    • det norske folket;
    • folket vårt;
    • eit lite folk;
    • alle folk på jorda;
    • eit asiatisk folk;
    • folket i nord
  2. særleg i ubunden fleirtal: menneske (2)
    Døme
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • det var mange folk på toget;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kjem folk;
    • her bur det folk;
    • det er folk i huset;
    • vere i lag med folk;
    • ute blant folk
  3. i bunden form eintal: borgarane i eit land, ein by eller ei bygd
    Døme
    • tene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • ha lit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelege personar utan særskild makt eller rikdom;
    Døme
    • vanlege folk;
    • ei kvinne av folket;
    • nå ut til folket;
    • kome folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • vere ein del av folket
  5. person i ein arbeidsstyrke;
    mannskap (1, dei tilsette, stab (3)
    Døme
    • leige folk;
    • folk og farkost;
    • rekruttere fleire folk
  6. gruppe menneske med sams tru, interesse, verksemd, særmerke eller liknande
    Døme
    • folk i næringslivet;
    • folk i filmbransjen
  7. dei fleste;
    Døme
    • folk er rare;
    • folk vil ha meir fritid;
    • kva skal folk tru?
  8. skikkeleg og sedeleg menneske
    Døme
    • gjere folk av nokon;
    • no må du oppføre deg som folk
  9. gift par

Faste uttrykk

  • folk flest
    folk i det heile;
    fleirtalet
    • noko som kjem folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det vart kaldt for folk og fe
    • kvar og ein;
      einkvan
      • vere omtykt av både folk og fe
Artikkelside

balanse

substantiv hankjønn

Uttale

balanˊse; balanˊgse

Opphav

frå fransk; av latin bilanx ‘med to skåler’

Tyding og bruk

  1. vektstong(system) til å halde noko i jamvekt
    Døme
    • balansen i eit ur
  2. (evne til) jamvekt;
    Døme
    • halde, miste balansen;
    • vere ute av balanse;
    • turnaren hadde god balanse
  3. i overført tyding: det at to eller fleire aspekt er høveleg tilpassa kvarandre;
    Døme
    • finne ein god balanse mellom jobb og fritid;
    • balansen mellom tilbod og etterspurnad;
    • sjeleleg balanse
  4. Døme
    • setje opp balanse ved årsskiftet
  5. jamvekt mellom inntekter og utgifter i ein rekneskap;
    Døme
    • rekneskapen viser balanse
Artikkelside

arbeid

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk arbe(i)t ‘strev’

Tyding og bruk

  1. verksemd som fører til eit visst mål eller resultat
    Døme
    • arbeid og fritid;
    • vere i arbeid;
    • ha inntektsgjevande arbeid;
    • leggje arbeid i noko;
    • krevje mykje arbeid;
    • ha noko under arbeid;
    • gjere godt arbeid;
    • få arbeidet unna;
    • setje folk i arbeid;
    • arbeid i heimen;
    • arbeidet gjekk lettare etter kvart
  2. fast, lønt verksemd;
    Døme
    • ha fast arbeid;
    • gå på arbeid;
    • vere utan arbeid;
    • ha folk i arbeid
  3. resultat, produkt av arbeid (1)
    Døme
    • dei skriftlege arbeida til elevane;
    • det siste arbeidet hans er det beste
  4. i fysikk: energioverføring ved at ei kraft verkar på ein gjenstand
Artikkelside
Side 1 av 2