Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

forvanske

verb

Opphav

av gammeldansk vanske ‘skade, mangel’; av for- (2

Betydning og bruk

  1. gjøre noe vanskeligere
    Eksempel
    • regnet forvansket opprydningsarbeidet;
    • visumkravene forvansker utenlandsreisen
  2. Eksempel
    • forvanske en underskrift;
    • forvansker du ordene mine
    • brukt som adjektiv
      • en forvansket skrivemåte;
      • drømmenes forvanskede og forvrengte logikk

korrumpere

verb

Opphav

fra latin ‘skjemme ut’, av con- og rumpere ‘bryte’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. ødelegge moralsk;
    Eksempel
    • makt korrumperer
    • brukt som som adjektiv
      • korrumperte embetsmenn
  2. Eksempel
    • teksten er korrumpert

forvanskning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å forvanske
  2. noe som er forvansket
    Eksempel
    • teksten var full av forvanskninger

Nynorskordboka 6 oppslagsord

forvanske

forvanska

verb

Opphav

av gammaldansk vanske ‘skade, mangel’; av for- (2

Tyding og bruk

  1. gjere meir vanskeleg (1)
    Døme
    • uvêret forvanska redningsarbeidet
  2. Døme
    • forvanske ei underskrift;
    • namnet vart forvanska i mellomalderen
    • brukt som adjektiv
      • ei forvanska form av stadnamnet

korrumpere

korrumpera

verb

Opphav

frå latin ‘skjemme ut’, av con- og rumpere ‘bryte’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. øydeleggje moralsk;
    Døme
    • korrumpere seg;
    • makt korrumperer
  2. Døme
    • teksta er korrumpert

vrengje 2, vrenge 2, rengje 2, renge 2

vrengja, vrenga, rengja, renga

verb

Opphav

norrønt rengja, av (v)rangr

Tyding og bruk

  1. snu innsida ut, vri slik at vrangsida vender ut
    Døme
    • vrengje trøya;
    • vrengje av seg sokkane;
    • vrengje sjela si;
    • vrengje or seg djevelskapen
  2. (skade med å) vri;
    Døme
    • vrengje foten
  3. vri eller tvinge eitkvart ut or leiet sitt
    Døme
    • vrengje augavende det kvite i auga ut;
    • renge andletetgjere grimasar, gjere seg til
  4. gje ei rang tolking (eit rengjebilete) av noko;
    Døme
    • rette det som vrengt er;
    • vrengjande agitasjon

Faste uttrykk

  • vrengje opp ein lås
    bryte opp
  • vrengje orda
    vri på orda så dei får ei anna meining
  • vrengje seg inn på ein
    egle seg inn på; freiste å få i stand ei trette; terge
  • vrengje seg
    vri seg til sides; oftast overf: tverke (2, vere vrangvillig

forvrengje, forvrenge

forvrengja, forvrenga

verb

Opphav

av for- (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han som ringde, forvrengde stemma
    • brukt som adjektiv
      • forvrengde gitarlydar
  2. framstille eller gje att falskt eller skeivt
    Døme
    • boka forvrengjer historia
    • brukt som adjektiv
      • dei har forvrengde oppfatningar;
      • sanninga er både forvrengd og uklar

forvende

forvenda

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forvende hugen;
    • ein forvend kjettar
  2. Døme
    • forvende røysta, teksta, læra;
    • forvendòg: bakvend, forgjord

forvansking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. noko som er forvanska
    Døme
    • denne skrivemåten er ei forvansking