Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

fortelle

verb

Opphav

fra lavtysk, norrønt fyrtelja, jamfør for- (2; beslektet med tale (1

Betydning og bruk

gi en muntlig framstilling;
Eksempel
  • fortelle eventyr;
  • fortelle fra reisen;
  • fortell mer!
  • fortelle sin versjon av historien;
  • hvem har fortalt det?
  • jeg har latt meg fortelle;
  • en liten detalj kan fortelle mye

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe

at 1

subjunksjon

Opphav

norrønt at, trolig av þat ‘det’

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som gir en indirekte framstilling tilsvarende en fortellende hovedsetning
    Eksempel
    • hun sier at det snør;
    • mange mener at levestandarden er høy nok;
    • presidenten sa at alle måtte gjøre sitt for landet;
    • han beklager seg over at prisene er så høye
  2. innleder en beskrivelse eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
    Eksempel
    • det at hun kom for sent, var veldig irriterende;
    • det faktum at de avdekket en systemsvikt, var svært graverende;
    • politikken var basert på premisset at oljeprisen bare skulle øke
  3. innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i oversetningen
    Eksempel
    • det er trist at hun ikke kan komme i morgen;
    • det viste seg at løven hadde rømt
  4. innleder en sammenligningssetning etter enn (1 eller som
    Eksempel
    • laget er ikke bedre enn at vi kan slå dem;
    • det er bedre at folk sykler, enn at de kjører bil;
    • de oppfattet det som at forelesningen var slutt
  5. innleder en leddsetning som uttrykker følge;
    Eksempel
    • hun ble så glad at hun danset;
    • det gikk så fort at det kilte i magen;
    • de ble så forsinket at de ikke nådde flyet
  6. innleder en leddsetning som uttrykker følge, måte, hensikt eller årsak, ofte sammen med en annen subjunksjon eller preposisjon;
    Eksempel
    • jeg er så glad at du kom
  7. brukt i utrop
    Eksempel
    • at du tør!
    • at de kunne være så dumme!
    • at du ikke har fortalt oss dette før!
    • de er så fine, at!

høre

verb

Opphav

norrønt heyra

Betydning og bruk

  1. oppfange lyd;
    sanse med hørselen
    Eksempel
    • høre godt;
    • høre stemmen hennes;
    • høre en fjern lyd;
    • høre noens skritt;
    • hørte jeg feil?
    • høre en bil komme
  2. få vite;
    få greie på, bli fortalt
    Eksempel
    • jeg hører dere skal til Spania?
    • hun hørte på stemmen min at jeg var nervøs;
    • der kan du høre;
    • jeg ringte for å høre om toget var i rute;
    • har du hørt nyheten?
  3. høre med full oppmerksomhet;
    lytte til
    Eksempel
    • høre på radio;
    • høre på musikk;
    • sitte og høre på en historie;
    • hør hva jeg sier!
    • nei, hør nå her!
  4. innrette seg etter noens råd eller henstilling
    Eksempel
    • når skal dere høre?
    • jeg har prøvd å snakke til ham, men han vil ikke høre
  5. spørre ut nøye;
    Eksempel
    • høre elevene i leksene
  6. i jus: la noen få formidle sin side av saken;
    jamfør høring (1
    Eksempel
    • høre begge parter i rettssaken;
    • mange instanser ble hørt i forbindelse med utredningen

Faste uttrykk

  • dertil hørende
    som hører til;
    som følger med
    • høytid med dertil hørende feiring
  • høre etter
    lytte oppmerksomt
    • høre etter når noen snakker
  • høre fra
    bli kontaktet av;
    få beskjed av
    • vente å høre fra noen;
    • jeg har ikke hørt fra noen
  • høre hjemme
    • ha sitt hjem, hjemsted; høre til
      • bandet hører hjemme i Oslo
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • oppførsel som ikke hører hjemme noen steder;
      • det hører ingen steder hjemme
  • høre innom
    stikke innom
  • høre innunder
    være underlagt
    • området hører inn under politiets ansvar
  • høre med
    være knyttet til;
    være viktig å ha med
    • litt vin hører med;
    • det hører med til historien at det bare var et uhell
  • høre noe til
    høre nytt eller tale om noen
    • hører du noe til datteren din?
  • høre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har jeg aldri hørt om;
    • det var det første jeg hørte om saken
  • høre sammen
    danne en helhet;
    passe sammen
    • høre sammen med noen;
    • jakka hører sammen med buksa
  • høre til
    • være en del av;
      tilhøre (1)
      • brødet hører til måltidet;
      • det hører framtiden til;
      • det hører til alderen
    • passe inn
      • ha et sted å høre til;
      • jeg hører ikke til i det miljøet
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg høre
    gå an
    • det lar seg høre

gå fra munn til munn

Betydning og bruk

bli fortalt fra den ene til den andre;
Se: munn

godnatthistorie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

historie som blir lest eller fortalt til et barn som skal legge seg til å sove på kvelden
Eksempel
  • fortelle godnatthistorier på sengekanten

hakeslipp, hakeslepp

substantiv intetkjønn

Opphav

av hake (1

Betydning og bruk

måpende uttrykk med åpen munn og hengende hake
Eksempel
  • jo mer som blir fortalt, desto større blir hakeslippet

Faste uttrykk

  • få hakeslepp
    bli så overrasket at en måper
    • de får hakeslipp av naturen
  • gi hakeslipp
    overraske
    • bildene har en koloritt som gir hakeslipp

fortellerkunst, fortellekunst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kunsten å fortelle noe;
måte noe er fortalt på
Eksempel
  • et mesterstykke av fortellerkunst;
  • filmen er fortellerkunst på høyeste nivå

tegneserie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

historie fortalt ved hjelp av tegninger (og kort tekst) og trykt som føljetong i aviser og ukeblad eller som egne hefter og bøker

fortelling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å fortelle
    Eksempel
    • bli avbrutt midt i fortellingen
  2. det som blir fortalt;
    Eksempel
    • en spennende fortelling;
    • H.C. Andersens fortellinger

Nynorskordboka 8 oppslagsord

fortale 2

fortala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Faste uttrykk

  • fortale seg
    forsnakke seg

fortelje

fortelja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk, norrønt fyrtelja, jamfør for- (2; samanheng meg tale (1

Tyding og bruk

gje ei munnleg framstilling;
gje att, skildre;
Døme
  • fortelje eit eventyr;
  • fortel meg om det som hende!
  • kven har fortalt det?
  • minnesmerka fortel mykje;
  • ikkje alle historier let seg fortelje

forteljekunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kunsten å fortelje noko;
måte noko er fortalt på
Døme
  • glitrande forteljekunst;
  • han var ei oppkome av forteljekunst

høyre

høyra

verb

Opphav

norrønt heyra

Tyding og bruk

  1. oppfatte lyd;
    sanse med høyrsla
    Døme
    • høyre dårleg;
    • høyre ein lyd;
    • høyre ein stemme;
    • høyre naboen kome;
    • høyre kva ein seier
  2. få vite, bli fortalt;
    frette, røyne
    Døme
    • høyre nytt;
    • eg høyrer du har kjøpt bil;
    • har du høyrt maken!
    • der kan du høyre;
    • eg skal høyre om toget er i rute
  3. høyre med full merksemd;
    Døme
    • høyre på radio;
    • høyre på musikk;
    • sitje og høyre på ei historie;
    • høyr kva eg seier!
    • nei, høyr no her!
  4. innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
    Døme
    • når skal de høyre?
    • eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
  5. spørje ut;
    Døme
    • bli høyrd i leksa
  6. i jus: la nokon få formidle si side av saka;
    jamfør høyring
    Døme
    • høyre båe partar i rettssaka;
    • mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga

Faste uttrykk

  • høyre etter
    lyde etter;
    lytte merksamt
    • høyre etter når nokon snakkar
  • høyre frå
    bli kontakta av;
    få bod frå
    • vente på å høyre frå nokon;
    • eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
  • høyre heime
    • ha opphavet sitt eller heimstaden sin
      • deltakarane høyrer heime i Fyresdal
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • låta høyrer heime i rocken;
      • det høyrer ingen stad heime
  • høyre hit
    ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
    • av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
  • høyre inn under
    bli omfatta av, bli rekna til
    • området høyrer inn under ansvaret til politiet
  • høyre innom
    ta ein tur innom
  • høyre med
    vere knytt til;
    vere viktig å ha med
    • litt vin høyrer med;
    • det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
  • høyre noko til
    høyre nytt eller tale om einkvan
    • høyrer du noko til sonen din?
  • høyre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har eg aldri høyrt om;
    • det var det første eg høyrde om saka
  • høyre saman
    danne ein heilskap;
    passe saman
    • høyre saman med nokon;
    • jakka høyrer saman med buksa
  • høyre til
    • vere ått av;
      vere del av, bli rekna med til;
      tilhøyre
      • brødet høyrer til måltidet;
      • det høyrer framtida til;
      • det høyrer til alderen
    • passe inn, i hop
      • ha ein stad å høyre til;
      • eg høyrer ikkje til i det miljøet
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund

soge

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt saga ‘utsegn, forteljing’; samanheng med seie

Tyding og bruk

  1. noko som blir fortalt;
    Døme
    • fortelje ei soge frå det verkelege livet
  2. Døme
    • fornaldarsoge;
    • islendingesoge;
    • kongesoge;
    • ættesoge
  3. historie (i tyding 2 og 3)
    Døme
    • ein av dei fremste leiarane i soga;
    • ha soge siste timen

seiande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av seie

Tyding og bruk

  1. høveleg å seie
    • slikt er ikkje seiande
  2. som substantiv: ord, soge
    • det går eit seiandedet blir fortalt

forteljing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å fortelje
  2. noko som blir fortalt;
    Døme
    • gamle forteljingar om skrømt;
    • ei forteljing frå kvardagslivet

attforteljing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å fortelje att (med eigne ord)
  2. (skriftleg) attgjeving av noko som er fortalt eller opplese for ein
    Døme
    • skrive attforteljing i tysk
  3. tekst til ei attforteljing (2)