Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 104 oppslagsord

flokk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flokkr; samanheng med fly (10 , opphavleg ‘flygande sverm’

Tyding og bruk

  1. samling av dyr eller menneske;
    Døme
    • treffe ein flokk sauer på fjellet;
    • flokken løyste seg opp;
    • samle seg i store flokkar
  2. gruppe der medlemene er tilhengjarar av same idé eller person;
    Døme
    • Hansen og flokken hans
  3. norrønt skaldekvad utan stev (1);
    til skilnad frå dråpe (1

Faste uttrykk

  • i flokk og følgje
    mange saman, i ein hop; i store mengder
  • i flokk
    i større mengder;
    saman
    • reise i flokk
  • lyfte i flokk
    gjere ei oppgåve saman;
    dele ei byrd
Artikkelside

flokke

flokka

verb

Faste uttrykk

  • flokke seg
    samlast i store mengder
    • flokke seg saman;
    • flokke seg rundt dei store byane
  • flokke til
    strøyme til i flokk
    • folk flokkar til konserten
Artikkelside

ploge

ploga

verb

Tyding og bruk

  1. flyge, renne eller fare framover i plogform
    Døme
    • ein flokk grågjæser som ploga sørover
  2. renne med skiene i plogform;
    Døme
    • ploge seg ned dei brattaste bakkane
Artikkelside

menneskeflokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

flokk eller gruppe av menneske
Artikkelside

pelotong

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk ‘flokk, avdeling’

Tyding og bruk

  1. om eldre eller utanlandske forhold: underavdeling av kompani;
  2. avdeling (av soldatar) som avrettar med skyting;
Artikkelside

kråketing

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. flokk av (støyande) kråker som har samla seg
  2. i overført tyding: udisiplinert, bråkande forsamling
Artikkelside

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom eldre tysk, frå gammalfransk trop, eigenleg germansk ord; same opphav som trupp

Tyding og bruk

  1. underavdeling av militært kompani, batteri eller liknande
    Døme
    • geværtropp;
    • kommandotropp;
    • stille opp troppen
  2. i fleirtal: militære styrkar
    Døme
    • sende troppar inn i byen;
    • fiendtlege troppar
  3. speidaravdeling av fleire patruljar
    Døme
    • speidartropp
  4. Døme
    • den norske (VM-)troppen;
    • kome i samla tropp
    • i fleirtal:
      • samle, mønstre troppane
Artikkelside

muge 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt múgi

Tyding og bruk

  1. stor forsamling;
    flokk, mengd
  2. i bunden form eintal: meinigmann, ålmenta
Artikkelside

or 4

preposisjon

Opphav

norrønt ór

Tyding og bruk

  1. om rørsle: ut frå, ut av;
    jamfør av (2, 1)
    Døme
    • dei såg tre personar kome or huset;
    • slå or flaskene
  2. ut frå ein flokk, ei mengd
    Døme
    • skilje seg or flokken
  3. om overgang frå ein viss tilstand til ein annan:
    Døme
    • kome seg ut or knipa;
    • kome seg opp or søvnen
Artikkelside

marsjere

marsjera

verb

Uttale

marsjeˊre

Opphav

av fransk marcher; jamfør marsj (1 og marsj (2

Tyding og bruk

  1. gå ordna i flokk;
    Døme
    • marsjere i takt;
    • elevane marsjerer inn i klasserommet;
    • marsjere etter musikk
  2. gå eller flytte seg under militær kommando
    Døme
    • prøyssarane var gode til å marsjere;
    • den tyske hæren marsjerte inn i Frankrike
  3. gå fort og energisk for å markere eit standpunkt
    Døme
    • mindretalet marsjerte ut av møtelokalet etter røystinga
  4. leie ei militær avdeling i slutta orden
    Døme
    • marsjere ei avdeling
Artikkelside
Side 1 av 11