Nynorskordboka
kråketing
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit kråketing | kråketinget | kråketing | kråketinga |
Tyding og bruk
- flokk av (støyande) kråker som har samla seg
- i overført tyding: udisiplinert, bråkande forsamling