Nynorskordboka
flokke
flokka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flokkaå flokke | flokkar | flokka | har flokka | flokk!flokka!flokke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| flokka + substantiv | flokka + substantiv | den/det flokka + substantiv | flokka + substantiv | flokkande |
Faste uttrykk
- flokke segsamlast i store mengder
- flokke seg saman;
- flokke seg rundt dei store byane
- flokke tilstrøyme til i flokk
- folk flokkar til konserten