Nynorskordboka
flokke
flokka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å flokkaå flokke | flokkar | flokka | har flokka | flokk!flokka!flokke! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
flokka + substantiv | flokka + substantiv | den/det flokka + substantiv | flokka + substantiv | flokkande |
Faste uttrykk
- flokke segsamlast i store mengder
- flokke seg saman;
- flokke seg rundt dei store byane
- flokke tilstrøyme til i flokk
- folk flokkar til konserten