Nynorskordboka
folkemuge
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein folkemuge | folkemugen | folkemugar | folkemugane |
Tyding og bruk
- samling av folk;
Døme
- gå gjennom folkemugen
- i bunden form eintal: dei breie laga;
Døme
- endre meininga til folkemugen