Nynorskordboka
marsjere
marsjera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å marsjeraå marsjere | marsjerer | marsjerte | har marsjert | marsjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| marsjert + substantiv | marsjert + substantiv | den/det marsjerte + substantiv | marsjerte + substantiv | marsjerande |
Uttale
marsjeˊreOpphav
av fransk marcher; jamfør marsj (1 og marsj (2Tyding og bruk
- gå ordna i flokk;
Døme
- marsjere i takt;
- elevane marsjerer inn i klasserommet;
- marsjere etter musikk
- gå eller flytte seg under militær kommando
Døme
- prøyssarane var gode til å marsjere;
- den tyske hæren marsjerte inn i Frankrike
- gå fort og energisk for å markere eit standpunkt
Døme
- mindretalet marsjerte ut av møtelokalet etter røystinga
- leie ei militær avdeling i slutta orden
Døme
- marsjere ei avdeling