Artikkelside

Nynorskordboka

fylking

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei fylkingfylkingafylkingarfylkingane

Opphav

norrønt fylking; av fylkje

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: oppstilt hær
    Døme
    • stå fremst i fylkinga
  2. i overført tyding: gruppe av menneske med felles mål eller felles interesser
    Døme
    • ei politisk fylking