Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 422 oppslagsord

finne 4

verb

Opphav

norrønt finna

Betydning og bruk

  1. komme over, treffe på, oppdage
    Eksempel
    • finne en skatt;
    • finne igjen noe en har mistet;
    • finne noen død;
    • finne noen hjemme;
    • finne veien
  2. Eksempel
    • finne formen;
    • finne trøst
  3. komme fram til, tenke ut, utlede
    Eksempel
    • finne ut av noe;
    • finne en løsning;
    • finne fram til folk;
    • finne fram til løsninger
  4. Eksempel
    • finne noe mistenkelig;
    • finne tiden moden;
    • finne noen skyldig;
    • finne grunn til

Faste uttrykk

  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • finne hverandre
    • bli et par
    • bli enige;
      ha felles syn i en sak
  • finne opp
    tenke ut noe nytt eller lage noe for første gang
    • ungene fant på ord som ingen andre forstod;
    • Anders Celsius fant opp temperaturskalaen celsius
  • finne på
    komme på;
    tenke ut;
    pønske ut
    • vi vet aldri hva noen kan finne på
  • finne seg i
    godta (idet en resignerer)
    • dette finner jeg meg ikke i
  • finne seg selv
    bli klar over hvem en er og hva en vil
  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • finne ut
    bli klar over
    • finne ut hva som er i veien;
    • vi fant ut at dette var det rette tidspunkt
  • ikke ha funnet opp kruttet
    være dum eller godtroende
Artikkelside

finne 1, finlender, finlending

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Finland
Artikkelside

finne 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Artikkelside

finne 3

substantiv hankjønn

Opphav

trolig beslektet med latin pinna ‘fjær, vinge’

Betydning og bruk

  1. svømme- og styreorgan hos fisk og hval
  2. hvert av småbladene på finnete blad
Artikkelside

bestå

verb

Uttale

beståˊ

Opphav

fra lavtysk; av stå (3

Betydning og bruk

  1. få godkjent resultat i;
    Eksempel
    • bestå en eksamen;
    • du bestod testen med glans
    • brukt som substantiv:
      • få bestått på oppgaven
  2. Eksempel
    • så lenge verden består;
    • tiden går, laget består
    • brukt som adjektiv:
      • kritikk mot det bestående samfunn;
      • forsvare det bestående systemet

Faste uttrykk

  • bestå av
    være sammensatt av
    • vann består av hydrogen og oksygen;
    • styret består av bare menn
  • bestå i
    gå ut på
    • taktikken består i å gå varsomt fram;
    • utfordringen består i å finne gode løsninger
  • bestående av
    som er sammensatt av
    • universitetet, bestående av fire fakultet;
    • en regjering bestående av tre partier
Artikkelside

replikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. det å gjennomføre en undersøkelse på nytt for å finne ut om funn fra tidligere studier lar seg gjenta
  2. prosess der DNA reproduserer seg selv før cellen deler seg
Artikkelside

resignering 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

resigneˊring

Opphav

av resignere (1

Betydning og bruk

det å gi opp, finne seg i skjebnen;
Eksempel
  • få følelsen av resignering
Artikkelside

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. rettighet, lovlig krav
    Eksempel
    • kreve sin rett;
    • stå på retten sin;
    • ha rett til pensjon;
    • alle har rett til arbeid;
    • være i sin gode rett
  2. Eksempel
    • gjøre rett for maten
  3. rettferdighet
    Eksempel
    • kjempe for rett og rettferdighet;
    • med en viss rett
  4. det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
    Eksempel
    • få rett i noe;
    • gi noen rett i noe
  5. lov, regel, rettslig vedtak
    Eksempel
    • gjeldende rett;
    • lov og rett
  6. Eksempel
    • møte for retten;
    • retten avsa kjennelse

Faste uttrykk

  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • gjøre rett og skjell
    gjøre jobben sin, fylle oppgaven sin
    • han gjorde rett og skjell mot alle
  • gå i rette med
    bebreide
    • han går i rette med politikerne
  • gå rettens vei
    gå til domstolene
  • hjelpe til rette
    veilede
    • han hjelper folk til rette på nettet
  • komme til rette
    bli funnet
    • gutten kom til rette etter en stor leteaksjon
  • komme til sin rett
    bli verdsatt etter fortjeneste;
    få bruke sine evner fullt ut
    • la maten komme til sin rett;
    • i denne kampen kommer spillerne til sin rett
  • la nåde gå for rett
    dømme mildere enn loven krever
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • ligge til rette
    passe, være bra
    • forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
  • med rette
    med god grunn
    • en behandling som med rette kan kalles trakassering
  • rett skal være rett
    det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
  • sette seg til rette
    sette seg bekvemt og makelig
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • stå til rette
    stå til ansvar
    • hun måtte stå til rette for sine ugjerninger
  • ta seg til rette
    selv ta det en mener en har krav på
  • vise til rette
Artikkelside

retriever

substantiv hankjønn

Uttale

retriˊver

Opphav

fra engelsk, av retrieve ‘finne igjen, apportere’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for en del apporterende hunderaser, for eksempel golden retriever og labrador retriever;
jamfør apportere
Artikkelside

resignere 1

verb

Uttale

resigneˊre

Opphav

fra latin ‘oppheve’, opprinnelig ‘ta seglet av et brev’

Betydning og bruk

finne seg i, gi opp, gi avkall på;
jamfør resignert
Eksempel
  • han resignerte til slutt
Artikkelside
Side 1 av 43