Bokmålsordboka
finne 1, finlender, finlending
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en finlender | finlenderen | finlendere | finlenderne |
| en finlending | finlendingen | finlendinger | finlendingene |
| en finne | finnen | finner | finnene |
Betydning og bruk
person fra Finland