Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
81 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
finn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
finnr
Betydning og bruk
eldre betegnelse for
same
Artikkelside
finne
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
finna
Betydning og bruk
komme over, treffe på, oppdage
Eksempel
finne
en skatt
;
finne
igjen noe en har mistet
;
finne
noen død
;
finne
noen hjemme
;
finne veien
oppnå
(1)
Eksempel
finne
formen
;
finne
trøst
komme fram til, tenke ut, utlede
Eksempel
finne
ut av noe
;
finne
en løsning
;
finne fram til folk
;
finne fram til løsninger
synes
(2)
,
vurdere
Eksempel
finne
noe mistenkelig
;
finne
tiden moden
;
finne
noen skyldig
;
finne
grunn til
Faste uttrykk
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
finne hverandre
bli et par
bli enige
;
ha felles syn i en sak
finne opp
tenke ut noe nytt
eller
lage noe for første gang
ungene fant på ord som ingen andre forstod
;
Anders Celsius fant opp temperaturskalaen celsius
finne på
komme på
;
tenke ut
;
pønske ut
vi vet aldri hva noen kan finne på
finne seg i
godta (idet en resignerer)
dette finner jeg meg ikke i
finne seg selv
bli klar over hvem en er og hva en vil
finne seg til rette
tilpasse seg
de hjelper barna med å finne seg til rette
finne sted
foregå
hendelsen fant sted tirsdag kveld
finne ut
bli klar over
finne ut hva som er i veien
;
vi fant ut at dette var det rette tidspunkt
ikke ha funnet opp kruttet
være dum eller godtroende
Artikkelside
passiv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
passiv
(
2
II)
Betydning og bruk
verbalform som uttrykker at det grammatiske subjektet er gjenstand for verbalhandlingen
;
til forskjell fra
aktiv
(
1
I)
Eksempel
i setningen ‘fisken fanges med garn’ står verbalet i
passiv
;
‘åpne’ heter i passiv ‘åpnes’
eller
‘bli åpnet’
;
skrive en setning om fra aktiv til
passiv
;
finn alle
passivene
i teksten!
Artikkelside
n
2
II
symbol
Betydning og bruk
i matematikk
: symbol for et vilkårlig tall
Eksempel
finn den binære formen av tallet n
symbol for
nano-
Artikkelside
ekstremvær
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vær
(
3
III)
som medfører fare for liv og verdier
Eksempel
Meteorologisk institutt varsler ekstremvær på kysten
enkeltstående (navngitt) tilfelle av
uvær
Eksempel
meteorologene advarer mot ekstremværet ‘Finn’
Artikkelside
uttrykke
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
;
fra
fransk
exprimer
Betydning og bruk
la vise seg, gi form
Eksempel
uttrykke
sin forskrekkelse ved å slå hendene sammen
formulere
,
uttale
(
2
II)
Eksempel
hun uttrykte sin deltakelse på perfekt fransk
refleksivt
:
han
uttrykker
seg ofte uklart
;
finn lengden uttrykt i meter
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
tydelig
,
utpreget
Eksempel
han er sin fars uttrykte bilde
–
han er svært lik sin far
Artikkelside
den
1
I
pronomen
Opphav
av
den
(
2
II)
Betydning og bruk
jamfør
han
,
hun
(
2
II)
,
det
(
1
I)
,
de
(
1
I)
;
3.
person
entall
femininum
og
maskulinum
Eksempel
den
som lever, får se
;
moralen og
dens
voktere
;
finn fram oppskriften og les
den
nøye
Artikkelside
atspre
,
adspre
,
adsprede
,
atsprede
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
zerstreuen
;
eller
fransk
distraire
Betydning og bruk
underholde
,
muntre
Eksempel
finn på noe som kan
atspre
dem
refleksivt
:
Eksempel
atspre
seg
–
more seg
Artikkelside
Nynorskordboka
73
oppslagsord
finn
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
finnr
;
Tyding og bruk
eldre nemning for
same
(
1
I)
Artikkelside
finn
2
II
,
finne
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
truleg
same opphav som
finne
(
2
II)
Tyding og bruk
kvise
(
1
I)
Artikkelside
finne
5
V
finna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
finna
Tyding og bruk
kome over, treffe på, oppdage
Døme
finne ein skatt
;
finne att noko ein har mista
;
finne vegen
;
finne nokon død
;
finne seg mat
;
finne fram skrivesaker
oppnå
Døme
finne forma
;
finne fred
kome fram til, tenkje ut, utleie
Døme
finne utvegar
;
finne ut kva som er gale
;
finne heim att
;
finne fram til folk
;
finne fram til løysingar
;
finne ut av vanskane
tykkje
(1)
;
vurdere
(2)
Døme
finne grunn til
;
finne nokon skyldig
Faste uttrykk
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
finne kvarandre
bli eit par
bli samde
;
ha same syn i ei sak
finne opp
tenkje ut noko nytt eller lage noko for første gong
rapartisten likar å finne opp nye ord
;
Johann Gutenberg fann opp boktrykkjarkunsta
finne på
kome på
;
tenkje ut
;
pønske ut
vi hadde ikkje trudd at nokon kunne finne på noko slikt
finne seg i
godta (resignert)
dette finn eg meg ikkje i
finne seg sjølv
bli klar over kven ein er og kva ein vil
finne seg til rette
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
finne ut
bli klar over
ho fann ut at ho ville skrive bøker
ikkje ha funne opp krutet
vere dum eller godtruen
Artikkelside
tråd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þráðr
;
samanheng
med
dreie
Tyding og bruk
svært tynn snor av (tvinna) tekstil, av kunstfiber
eller
av anna materiale
;
trådforma tåg, fiber
eller liknande
Døme
sy med nål og tråd
;
træ i tråden
òg i
samansetningar
som
bektråd
nervetråd
nylontråd
ståltråd
ulltråd
samanheng, samsvar
;
jamfør
raud
Døme
eg finn ingen tråd i framstillinga
;
gå som ein raud tråd gjennom boka
Faste uttrykk
henge i ein tynn tråd
om tiltak, prosjekt
eller liknande
: berre så vidt kunne bergast
i tråd med
falle, vere i tråd med (reglane, vedtaket, synspunkta)
–
samsvare med
knute på tråden
usemje mellom vener, kjærastar, partnarar
eller liknande
;
mellombels uvenskap
det er knute på tråden mellom familiane
;
diplomatiske knutar på tråden
lett på tråden
erotisk lauslynt
miste tråden
kome ut av samanhengen, gå surr
på tråden
i andre enden i ein telefonsamtale
samle trådane i ei hand
dirigere alle ledda i ei verksemd e l
slå på tråden
ringje opp, telefonere
ta opp att tråden
halde fram med hovudemnet i eit foredrag e l etter eit sidesprang
trekkje i trådane
dirigere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
trekkje tråd
lage, forme metalltråd i ymse dimensjonar
utan ein tråd
heilt naken
Artikkelside
make
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
maki
, substantivert av eit
adjektiv
‘som høver saman’
;
jamfør
mak
(
2
II)
Tyding og bruk
den eine av eit par personar eller dyr
;
jamfør
ektemake
Døme
finne seg ein make
den eine av to ting som høyrer saman
Døme
desse skoa er ikkje makar
;
eg må prøve å finne maken til knappen eg mista
like
(
2
II)
,
sidestykke
(2)
Døme
hennar make finst ikkje
;
det finst ikkje maken til jentunge
Faste uttrykk
krake søkjer make
to likesinna finn gjerne i hop
maken til ...
brukt for å gje uttrykk for kjensler og meiningar
maken til arrogant haldning til miljøet!
sett/høyrt på maken!
brukt for å uttrykkje undring
no har eg aldri høyrt på maken!
Artikkelside
passiv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
passiv
(
2
II)
Tyding og bruk
verbalform som uttrykkjer at det grammatiske subjektet er gjenstand for verbalhandlinga
;
til skilnad frå
aktiv
(
1
I)
Døme
infinitivsform med -st uttrykkjer ofte passiv
;
setninga ‘vegen blir bygd av staten’ står i passiv
;
finn alle passivane i teksten!
Artikkelside
maskinlæring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at ein datamaskin sjølv finn mønster i store datamengder og kan bruke dei på nye data
;
jamfør
kunstig intelligens
Artikkelside
uttrykkje
,
uttrykke
uttrykkja, uttrykka
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
;
frå
fransk
exprimer
Tyding og bruk
stå for, vise (seg i)
;
gje (språkleg) form, formulere
;
ytre
(
4
IV)
,
seie
valet
uttrykker
folkeviljen
;
konjunktiv
uttrykker
eit ynske
;
uttrykke
stor takk, stor tvil
;
uttrykke
kva ein meiner
;
uttrykke
seg (klart, dumt)
–
ordleggje seg, formulere noko (munnleg el. skriftleg)
i
matematikk
:
finn lengda uttrykt i meter
Artikkelside
mellomvert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
biologi
:
vertsdyr
eller
vertsplante
som ein
parasitt
(1)
søkjer til før han finn den endelege verten
Artikkelside
holisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
holos
‘heil, fullstendig’
Tyding og bruk
vitskapleg
metode
(i somme fag) som finn forklaring i heilskapen heller enn i studiet av isolerte trekk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100