Bokmålsordboka
formulere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å formulere | formulerer | formulerte | har formulert | formuler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| formulert + substantiv | formulert + substantiv | den/det formulerte + substantiv | formulerte + substantiv | formulerende |
Opphav
fra latin; av formelBetydning og bruk
gi språklig form;
Eksempel
- formulere en søknad;
- brevet er skarpt formulert;
- være flink til å formulere seg
Faste uttrykk
- formulere segforklare eller uttrykke;
ordlegge seg- være flink til å formulere seg