Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

fallen

adjektiv

Opphav

av falle (2

Betydning og bruk

  1. som har falt (ned, bort eller lignende)
  2. som har brutt moralske normer
    Eksempel
    • en fallen engel
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: som er slik av skapning, vekst eller utseende som førsteleddet sier
  4. brukt som substantiv: død (2, 1)
    Eksempel
    • falne og sårede
Artikkelside

fall 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som fall (2

Betydning og bruk

bølger eller krøller
Eksempel
  • ha fall i håret;
  • naturlig fall
Artikkelside

falle 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

stengedel i lås
Artikkelside

nyfallen

adjektiv

Betydning og bruk

som nylig har falt;
jamfør fallen (1)
Eksempel
  • nyfallen snø
Artikkelside

håndfallen, handfallen

adjektiv

Opphav

av hånd og fallen med opprinnelig betydning ‘som rådløs lar hendene falle’

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli stående håndfallen
Artikkelside

einherje

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt einheri, flertall einherjar, opprinnelig ‘de som hører til samme hær’

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: fallen kriger som er kommet til Valhall
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

fallen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har falle (ned, bort eller liknande)
  2. som har falle i synd;
    som har brote moralske normer
    Døme
    • ein fallen engel
  3. brukt som etterledd i samansetjingar: som er slik av skap, vokster eller utsjånad som førsteleddet seier
  4. Døme
    • han er vel fallen til arbeidet
  5. brukt som substantiv: daud (1)
    Døme
    • dei falne i krigen
Artikkelside

falle

falla

verb

Opphav

norrønt falla

Tyding og bruk

  1. kome eller vere i rørsle nedetter
    Døme
    • lauvet fell;
    • tårene fall;
    • la ankeret falle;
    • håret fell av
  2. dette over ende;
    Døme
    • falle over ende;
    • falle på kne;
    • falle og slå seg;
    • falle i knas
  3. bli oppheva;
    bli oppgjeven
    Døme
    • ordninga fell bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka;
    li nederlag
    Døme
    • byen fall;
    • regjeringa fall;
    • framlegget fall mot fire stemmer
  5. Døme
    • falle i krigen
  6. gå ned;
    Døme
    • temperaturen fell;
    • prisane har falle det siste året;
    • fallande kurve
  7. treffe;
    kome
    Døme
    • vinden fell sørleg;
    • saka fell inn under § 5;
    • 17. mai fell på ein måndag;
    • ansvaret fell på meg;
    • falle i klørne på nokon;
    • falle i unåde;
    • falle i tankar;
    • falle i auga;
    • natta fell på;
    • det fall ro over han;
    • det fall mange lovord om jubilanten;
    • dommen fell neste veke
  8. forme seg;
    Døme
    • skaftet fell godt i handa;
    • kjolen fell fint;
    • falle i smak
  9. verke, vere eller bli
    Døme
    • arbeidet fell lett for henne;
    • det fell naturleg å ta opp saka no;
    • tida fall lang

Faste uttrykk

  • fallande måne
    måne i ne
  • falle av
    bli liggjande etter;
    dabbe av, til dømes i eit løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • falle i fisk
    mislykkast
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • falle nokon inn
    kome nokon i tankane
  • falle på steingrunn
    vere utan verknad;
    ikkje finne grobotn
    • bodskapen fall på steingrunn
  • falle til jorda
    bli utan verknad;
    mislykkast
  • falle ut
    forsvinne
    • eit ord har falle ut av teksten;
    • tanna fall ut
  • som det fell seg
    etter som det høver eller treffer seg
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av
Artikkelside

nysnø

substantiv hankjønn

Opphav

av ny (2

Tyding og bruk

snø som nyleg er fallen
Døme
  • det kom ti centimeter nysnø i natt
Artikkelside

cirkumfleks, sirkumfleks

substantiv hankjønn

Uttale

sirkumflekˊs

Opphav

av latin (accentus) circumflexus ‘ombøygd (aksent)'

Tyding og bruk

  1. diakritisk teikn brukt for å syne at ein lyd er fallen bort, til dømes i fôr for eldre foder;
  2. i språkvitskap: særskilt (oftast langdrege eller modulert) tonem i ei staving, særleg i ord som har hatt vokalbortfall, til dømes kast for kaste (infinitiv), i visse trønderske og nordnorske dialektar
Artikkelside

handfallen

adjektiv

Opphav

av hand og fallen med opphavleg tyding ‘som rådlaus lèt hendene falle’

Tyding og bruk

Døme
  • stå handfallen
Artikkelside

einherje

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt einheri, fleirtal einherjar, opphavleg ‘dei som høyrer til same hær’

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: fallen krigar som er komen til Valhall
Artikkelside