Nynorskordboka
einherje
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein einherje | einherjen | einherjar | einherjane |
Opphav
norrønt einheri, fleirtal einherjar, opphavleg ‘dei som høyrer til same hær’Tyding og bruk
i norrøn mytologi: fallen krigar som er komen til Valhall