Avansert søk

1443 treff

Bokmålsordboka 676 oppslagsord

dyr 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Betydning og bruk

  1. levende skapning med sanse- og bevegelsesevne (med unntak av mennesker);
    til forskjell fra plante (1, 1)
    Eksempel
    • mennesker og dyr;
    • mange barn har lyst på et dyr;
    • stelle dyra på gården;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Eksempel
    • gi etter for dyret i seg
  3. brukt nedsettende: dyrisk menneske
    Eksempel
    • ditt stygge dyr!
  4. Eksempel
    • naboene våre er noen underlige dyr

dyr 2

adjektiv

Opphav

norrønt dýrr

Betydning og bruk

  1. som koster mye;
    med høyt prisnivå;
    Eksempel
    • jeg har kjøpt meg en ny og dyr mobil;
    • det er dyrt å reise;
    • ha et dyrt lån;
    • det blir for dyrt;
    • alt blir dyrere;
    • verdens dyreste by;
    • ha dyre vaner;
    • du er jammen dyr i drift!
  2. som koster en mye slit, lidelse eller lignende
    Eksempel
    • det ble en dyr lærepenge for meg
    • brukt som adverb
      • bøte dyrt for noe;
      • han måtte betale dyrt for hovmodet sitt
  3. som det er knapt med;
    Eksempel
    • dyre dråper;
    • hun har mange dyre minner om moren
  4. Eksempel
    • Guds dyre navn
    • brukt som adverb
      • love dyrt og hellig

Faste uttrykk

  • nå er gode råd dyre
    nå er det vanskelig å vite hvordan en skal greie seg
  • selge seg dyrt
    kjempe innbitt (mot en overmakt)
    • bortelaget solgte seg dyrt

dy 2

verb

Faste uttrykk

  • dy seg
    holde seg, la være, bare seg
    • jeg kunne ikke dy meg for å le

brunsttid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

periode da dyr viser trang til å ville pare seg;

brunstig

adjektiv

Opphav

av brunst

Betydning og bruk

om dyr: som har lyst til å pare seg

brunst

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med brenne (1

Betydning og bruk

  1. periode da dyr viser trang til å ville pare seg;

brodd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt broddr

Betydning og bruk

  1. spiss tapp, pigg
    Eksempel
    • brodd på en skistav
  2. metallplate med pigger på til å ha under skoene på glatt føre
    Eksempel
    • gå med brodder
  3. stikkeredskap hos visse dyr, særlig insekter
    Eksempel
    • bier og veps har brodd
  4. i overført betydning: noe som virker sårende, smertefullt eller provoserende;
    skarpt og kritisk budskap
    Eksempel
    • ord med brodd;
    • satirisk brodd;
    • oppropet har brodd mot kirken;
    • en teaterforestilling helt uten brodd
  5. torneaktig utvekst i enden av et blad;
    spire (1, 1) (på korn)

Faste uttrykk

  • i brodden for
    i ledelsen av;
    i spissen for
    • de stod i brodden for aksjonen;
    • han gikk i brodden for å drive fram forbedringer
  • ta brodden av
    dempe virkningen av;
    mildne
    • ta brodden av kritikken

brennoffer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ofre (1) noe ved å brenne det
  2. noe, særlig dyr, som blir brent som offer (1)

brennhår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hårformet utvekst med brennende gift på enkelte planter og dyr
Eksempel
  • brennesla har brennhår

brissel

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

kjertel i øverste del av brysthulen, også brukt som mat
Eksempel
  • brisselen er mest utviklet hos unge dyr;
  • servere kje med brissel

Nynorskordboka 767 oppslagsord

dyr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Tyding og bruk

  1. levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske);
    til skilnad frå plante (1, 1)
    Døme
    • dyr og planter;
    • mange ungar ynskjer seg eit dyr;
    • stelle dyra på garden;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Døme
    • sleppe fram dyret i seg
  3. brukt nedsetjande: dyrisk menneske
    Døme
    • han er eit dyr
  4. Døme
    • naboane våre er nokre rare dyr

dyr 2

adjektiv

Opphav

norrønt dýrr

Tyding og bruk

  1. som kostar mykje;
    med høgt prisnivå;
    Døme
    • ei dyr reise;
    • handle i ein dyr butikk;
    • ha eit dyrt lån;
    • det blir dyrare å fly;
    • eit dyrt land å bu i;
    • ha dyre vanar;
    • bilen er dyr i drift
  2. som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
    Døme
    • det vart ein dyr lærepenge for meg
    • brukt som adverb
      • bøte dyrt for noko;
      • han måtte betale dyrt for feilen
  3. som det finst lite av;
    Døme
    • dyre dropar;
    • ho har mange dyre minne om mora
  4. Døme
    • Guds dyre ord
    • brukt som adverb
      • love dyrt og heilagt

Faste uttrykk

  • no er gode råd dyre
    no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
  • selje seg dyrt
    kjempe innbite (mot ei overmakt)
    • bortelaget selde seg dyrt

dy 2

verb

Faste uttrykk

  • dy seg
    halde seg, la vere, bare seg
    • eg kan ikkje dy meg for å nemne det

brunstig

adjektiv

Opphav

av brunst

Tyding og bruk

om dyr: som har lyst til å pare seg

brunsttid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

periode da dyr viser trong til å ville pare seg;

brundsmak

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stram smak av kjøtet på dyr som er slakta i paringstida;
jamfør brund

brunst

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med brenne (1

Tyding og bruk

  1. trong til å ville pare seg;
  2. periode da dyr viser trong til å ville pare seg;

brodd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt broddr

Tyding og bruk

  1. spiss tapp, odd, pigg
    Døme
    • brodden på ein skistav
  2. metallplate med piggar på til å feste under skoa på glatt føre
    Døme
    • gå med broddar
  3. kvass stikkereiskap hos somme dyr, særleg insekt
    Døme
    • bier og kvefs har brodd
  4. i overført tyding: noko som verkar sårande, smertefullt eller provoserande;
    skarp og kritisk bodskap
    Døme
    • eit slagord med brodd;
    • filmen har brodd mot rasisme;
    • kunst utan brodd
  5. skarp, spiss utvekst i enden av blad;
    spire (1, 1) (på korn)

Faste uttrykk

  • i brodden for
    i leiinga av;
    i spissen for
    • ho stod i brodden for rørsla;
    • dei gjekk i brodden for meir forsking;
    • han stilte seg i brodden for eit opprør
  • ta brodden av
    veikje verknaden av;
    mildne
    • ta brodden av kritikken

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk

brennoffer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å ofre (1) noko med å brenne det
  2. noko, særleg dyr, som blir brent som offer (1)