Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1546 treff

Bokmålsordboka 734 oppslagsord

dyr 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Betydning og bruk

  1. levende skapning med sanse- og bevegelsesevne (med unntak av mennesker);
    til forskjell fra plante (1, 1)
    Eksempel
    • mennesker og dyr;
    • mange barn har lyst på et dyr;
    • stelle dyra på gården;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Eksempel
    • gi etter for dyret i seg
  3. brukt nedsettende: dyrisk menneske
    Eksempel
    • ditt stygge dyr!
  4. Eksempel
    • naboene våre er noen underlige dyr
Artikkelside

dyr 2

adjektiv

Opphav

norrønt dýrr

Betydning og bruk

  1. som koster mye;
    med høyt prisnivå;
    Eksempel
    • jeg har kjøpt meg en ny og dyr mobil;
    • det er dyrt å reise;
    • ha et dyrt lån;
    • det blir for dyrt;
    • alt blir dyrere;
    • verdens dyreste by;
    • ha dyre vaner;
    • du er jammen dyr i drift!
  2. som koster en mye slit, lidelse eller lignende
    Eksempel
    • det ble en dyr lærepenge for meg
    • brukt som adverb
      • bøte dyrt for noe;
      • han måtte betale dyrt for hovmodet sitt
  3. som det er knapt med;
    Eksempel
    • dyre dråper;
    • hun har mange dyre minner om moren
  4. Eksempel
    • Guds dyre navn
    • brukt som adverb
      • love dyrt og hellig

Faste uttrykk

  • nå er gode råd dyre
    nå er det vanskelig å vite hvordan en skal greie seg
  • selge seg dyrt
    kjempe innbitt (mot en overmakt)
    • bortelaget solgte seg dyrt
Artikkelside

dy 2

verb

Faste uttrykk

  • dy seg
    holde seg, la være, bare seg
    • jeg kunne ikke dy meg for å le
Artikkelside

slakte ned

Betydning og bruk

drepe en hel eller deler av en besetning av (hus)dyr på grunn av sykdom og lignende;
Se: slakte
Eksempel
  • de må slakte ned hele saueflokken på grunn av skrapesyke
Artikkelside

forville seg

Betydning og bruk

  1. havne på feil sted
    Eksempel
    • elgen forvillet seg inn på golfbanen;
    • vi forvillet oss inn på bøttekottet;
    • hun forvillet seg inn i et ekteskap
  2. om dyr og planter: bli vill (1) (etter å ha vært tam eller dyrket)
    Eksempel
    • plantene forviller seg fra hagene
Artikkelside

formere seg

Betydning og bruk

  1. gi opphav til ny generasjon;
    Eksempel
    • planter og dyr formerer seg;
    • formere seg raskt
  2. bli større i antall eller mengde
    Eksempel
    • problemene formerer seg
Artikkelside

folk og fe

Betydning og bruk

Se: folk
  1. folk og (hus)dyr
    Eksempel
    • dyrke mat til folk og fe;
    • det ble kaldt for både folk og fe
  2. hver og en;
    Eksempel
    • både folk og fe har sett forestillingen
Artikkelside

nå er gode råd dyre

Betydning og bruk

nå er det vanskelig å vite hvordan en skal greie seg;
Se: dyr
Artikkelside

drive med

Betydning og bruk

Se: drive
  1. beskjeftige seg eller arbeide med
    Eksempel
    • drive med jordbruk;
    • drive med økonomisk konsultasjon
  2. gjøre jevnlig eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
    Eksempel
    • hun driver med sport;
    • før drev han mye med lyrikk;
    • de driver med forsøk på dyr
  3. holde på med;
    gjøre;
    Eksempel
    • drive med fantestreker
Artikkelside

biologisk produksjon

Betydning og bruk

(matvare)produksjon av planter og dyr;
Eksempel
  • ivareta mulighetene for framtidig biologisk produksjon
Artikkelside

Nynorskordboka 812 oppslagsord

dyr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Tyding og bruk

  1. levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske);
    til skilnad frå plante (1, 1)
    Døme
    • dyr og planter;
    • mange ungar ynskjer seg eit dyr;
    • stelle dyra på garden;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Døme
    • sleppe fram dyret i seg
  3. brukt nedsetjande: dyrisk menneske
    Døme
    • han er eit dyr
  4. Døme
    • naboane våre er nokre rare dyr
Artikkelside

dyr 2

adjektiv

Opphav

norrønt dýrr

Tyding og bruk

  1. som kostar mykje;
    med høgt prisnivå;
    Døme
    • ei dyr reise;
    • handle i ein dyr butikk;
    • ha eit dyrt lån;
    • det blir dyrare å fly;
    • eit dyrt land å bu i;
    • ha dyre vanar;
    • bilen er dyr i drift
  2. som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
    Døme
    • det vart ein dyr lærepenge for meg
    • brukt som adverb
      • bøte dyrt for noko;
      • han måtte betale dyrt for feilen
  3. som det finst lite av;
    Døme
    • dyre dropar;
    • ho har mange dyre minne om mora
  4. Døme
    • Guds dyre ord
    • brukt som adverb
      • love dyrt og heilagt

Faste uttrykk

  • no er gode råd dyre
    no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
  • selje seg dyrt
    kjempe innbite (mot ei overmakt)
    • bortelaget selde seg dyrt
Artikkelside

dy 2

verb

Faste uttrykk

  • dy seg
    halde seg, la vere, bare seg
    • eg kan ikkje dy meg for å nemne det
Artikkelside

tefte

tefta

verb

Tyding og bruk

  1. særleg om dyr: vêre (1), lukte (1)
  2. i overført tyding: kome på sporet av
    Døme
    • tefte noko mistenkjeleg
Artikkelside

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk

Artikkelside

spann 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av spannen ‘spenne’

Tyding og bruk

to eller fleire dyr som saman dreg reiskap eller køyretøy

Faste uttrykk

  • gå i spann
    • dra saman
    • arbeide i lag;
      samarbeide
Artikkelside

spak 2

adjektiv

Opphav

norrønt spakr ‘klok, varsam’

Tyding og bruk

  1. om folk: fredsam, roleg, stillvoren
    Døme
    • ho var spak og smålåten
  2. om folk: som er lett å ha med å gjere;
    Døme
    • bråkmakaren vart spak da politiet kom
  3. om dyr: som er varig tamd;
  4. om luft og sjø: utan sterke rørsler;
    still, veik
    Døme
    • vinden var spak
Artikkelside

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av socius ‘forbundsfelle, kamerat’

Tyding og bruk

  1. som er skikka til å leve i lag med andre
    Døme
    • vere ein sosial natur
  2. om dyr, særl insekt: som lever i samfunn (4);
    Døme
    • sosiale insekt
  3. som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
    Døme
    • dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
    • dei sosiale ulikskapane må vekk;
    • landet strir med umåteleg store sosiale vanskar

Faste uttrykk

  • sosial bustadbygging
    særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
    • bruk av sosial dumping;
    • sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
  • sosialt medium
    teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
    • dele ei historie i eit sosialt medium;
    • vere aktiv på sosiale medium
Artikkelside

sopp

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt svǫppr ‘sopp, svamp’

Tyding og bruk

  1. (frukt av) ein- eller fleircella, klorofyllfrie sporeorganismar som lever av daude el levande plantar og dyr, el i symbiose med andre levande organismar;
    Fungi
    Døme
    • plukke sopp;
    • det finst giftige og etande soppar
  2. sjukdom hos menneske eller dyr som kjem av sopp (1)
Artikkelside

naseparti

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. område av andletet der nasen er, på menneske og visse dyr
    Døme
    • vere gul, blå og hoven rundt nasepartiet;
    • skreien er spissare i nasepartiet enn vanleg torsk
  2. framspringande, spist område av noko
    Døme
    • nasepartiet på flyet vart skadd i ulykka
Artikkelside
Side 1 av 82