Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

billett

substantiv hankjønn

Uttale

biletˊt

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

kort eller lignende som gir adgang til offentlige transportmidler, forskjellige typer forestillinger og annet
Eksempel
  • mangle billett;
  • ha gyldig billett;
  • kjøpe billetter til en teaterforestilling
Artikkelside

overgang

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt yfirgangr

Betydning og bruk

  1. sted der en kan komme seg over en vei, en jernbane og annet
  2. stedet der unnarennet går over i sletta
    Eksempel
    • hopperen var ustø i overgangen
  3. fortsatt reise med annet tog, annen buss eller lignende
    Eksempel
    • billetten gir rett til fri overgang fra trikk til buss
  4. det å gå over til noe annet
    Eksempel
    • hennes overgang til katolisismen;
    • overgang fra skole til arbeidsliv
  5. kortvarig, forbigående tilstand;
    mellomstadium
    Eksempel
    • overgangen mellom romantikk og realisme;
    • det er bare en overgang
Artikkelside

gyldig

adjektiv

Opphav

av tysk Gülte ‘grunnrente’; beslektet med gjeld (1 og gjelde (1

Betydning og bruk

  1. bindende, som gjelder, gangbar, valid, lovlig
    Eksempel
    • en gyldig avtale;
    • passet er ikke gyldig lenger;
    • billetten er gyldig hele dagen;
    • ha gyldig grunn til forfall
  2. i filosofi: holdbar, analytisk
    Eksempel
    • et gyldig resonnement;
    • en gyldig slutning
Artikkelside

aktivere

verb

Uttale

aktiveˊre

Betydning og bruk

  1. gjøre aktiv;
    sette i funksjon
    Eksempel
    • aktivere et program;
    • alarmen var ikke aktivert;
    • ventilene aktiveres av vippearmer
  2. gjøre gyldig;
    Eksempel
    • aktivere billetten før påstigning
  3. føre opp som aktiva
    Eksempel
    • bedriften aktiverte beholdningen av ukurante varer
  4. gjøre kjemisk virksom;
    øke farten i en kjemisk reaksjon
Artikkelside

gjelde 1

verb

Opphav

norrønt gjalda ‘betale’

Betydning og bruk

  1. jamfør gjeldende;
    ha (en viss) verdi, bli holdt for, gå (for)
    Eksempel
    • han gjelder for å være sterk;
    • kvitteringen gjelder som garanti
  2. stå ved lag, være gyldig
    Eksempel
    • billetten gjelder i to uker
    • i spill, lek og lignende:
      • dette gjelder ikke, det gjelds ikke – er ikke tillatt etter reglene
  3. angå, dreie seg om
    Eksempel
    • når det gjelder penger, så er ikke det noe problem – med hensyn til;
    • her gjelder det å bruke fantasi;
    • når det virkelig gjelder – når det kniper, blir alvor;
    • nå gjelder det! – nå må en skjerpe seg;
    • det gjelder livet;
    • det gjelder oss alle
Artikkelside

vise 2

verb

Opphav

norrønt vísa; beslektet med vis (2 egentlig ‘gjøre vis på’

Betydning og bruk

  1. la noen se;
    peke ut
    Eksempel
    • hun viste meg arbeidsplassen sin;
    • vise billetten, bankkortet;
    • vise en veien;
    • vise hvordan noe skal gjøres;
    • vise tenner – se tann;
    • termometeret viste 20 kuldegrader;
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikke vist seg på flere dager;
    • like å vise seg – kjekke seg;
    • vis deg nå som en mann! – stram deg opp!
    • det viste seg å være riktig;
    • skrammene vistes nesten ikke;
    • vise fram;
    • vise omkring, rundt;
    • vise til brevet, søknaden;
    • vise tilbake beskyldningene
  2. sende av sted, bort
    Eksempel
    • vise noen til en dyktig lege;
    • vis deg ikke her mer! – kom aldri hit mer
  3. gi bevis på, gi uttrykk for
    Eksempel
    • vise hva en duger til;
    • vise deltakelse, interesse, takknemlighet, tillit

Faste uttrykk

  • vise bort, ut
    befale å gå bort, ut
  • vise døra
    avvise, kaste ut
  • vise til rette
    også: irettesette
  • vise tilbake på
    peke tilbake på
Artikkelside

sjekke

verb

Betydning og bruk

kontrollere, bringe på det rene
Eksempel
  • sjekke utstyret;
  • sjekke postene i et regnskap;
  • sjekke en dame på restaurant – få tak i, kapre;
  • sjekke inn på en flyterminal – vise billetten og levere inn bagasje;
  • sjekke ut noe
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

billett

substantiv hankjønn

Uttale

biletˊt

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

kort eller liknande som gjev tilgjenge til offentlege transportmiddel, framsyningar av ymse slag og anna
Døme
  • kjøpe billett på nettet;
  • ha gyldig billett;
  • dei skaffa seg billettar til premieren
Artikkelside

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for døra;
    • stå for tur;
    • midt for nasen på dei;
    • stire fram for seg;
    • halde for nasen;
    • liggje for døden;
    • for bordenden;
    • ha for handa;
    • møte for retten;
    • bind for auga;
    • suse for øyra;
    • det svartna for auga
    • brukt som adverb
      • sjå seg for;
      • ta seg for
  2. i høve til
    Døme
    • aust for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til høgre for vindauget
  3. til støtte eller gagn for
    Døme
    • er du for eller imot?
    • eg er for å gå dit;
    • tale for noko;
    • streve for noko;
    • leve og ande for jobben;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • kan du vaske bordet for meg?
    • eg har rydda for deg
  4. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • godt for helsa;
    • det er viktig for mora;
    • dette blir vanskeleg for meg;
    • det same gjeld for alle;
    • vere blind for farane;
    • til glede for dei;
    • gjere det lett for kvarandre;
    • for moro skuld;
    • gå tom for bensin;
    • passe seg for ulven;
    • ord for dagen
  5. med føremål om
    Døme
    • leggje seg for å kvile;
    • gå heim for å ete;
    • delta for å vinne;
    • dra til fjells for å gå på ski;
    • gå på skulen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringje for å spørje om råd
  6. på grunn av
    Døme
    • vere kjend for bøkene sine;
    • få straff for noko;
    • ikkje sove for bråket;
    • kva græt du for?
  7. som er meint for, tiltenkt
    Døme
    • fysikk for grunnskulen;
    • politikk for folk flest;
    • stønad for sjuke;
    • tankar for ei anna tid
  8. sett ut ifrå, i relasjon til;
    med tanke på
    Døme
    • vere klok for alderen;
    • det er kaldt for årstida
  9. ved tildeling av eigenskap eller identitet;
    Døme
    • døype guten for Ola;
    • ta for god fisk;
    • gje seg ut for rikmann;
    • rekne for intelligent;
    • finne for godt å reise;
    • ha for vane;
    • for eksempel;
    • seie for visst
  10. i uttrykk for måte eller reiskap
    Døme
    • grave for hand;
    • jobbe for eiga maskin;
    • liggje for anker;
    • gå for full fart
  11. i uttrykk for tid
    Døme
    • for lenge sidan;
    • for to år sidan;
    • dei drog for to minutt sidan
  12. i uttrykk for rekkjefølgje
    Døme
    • for det første;
    • for tredje gong;
    • steg for steg;
    • time for time
  13. i uttrykk for pris eller vederlag;
    Døme
    • 100 kroner for jakka;
    • betale fleire tusen kroner for billetten;
    • det er dyrt for eit teppe;
    • ikkje for alt i verda
  14. mest i faste uttrykk: i staden for
    Døme
    • få steinar for brød;
    • rette bakar for smed;
    • få syn for segn
  15. i spørjesetningar
    Døme
    • kva for hus er dette?
    • kva for nokon?
    • kva for ein sykkel har du?
  16. i utrop:
    Døme
    • for eit vêr!
    • for ein triveleg person!
    • no kjem du her, for pokker!
    • for svarte svingande!
  17. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Døme
    • kjøpe for mykje mat;
    • reint for gale;
    • halde seg for god til slikt;
    • ikkje vite for vel;
    • sove for lenge;
    • det er for seint no;
    • det kjem for få folk;
    • det er for langt å gå

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, jamvel om
    • eg kan vel dra for det om du blir heime?
  • for det
Artikkelside

omvend

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er vend opp ned
    Døme
    • eit omvendt beger
  2. som vender den motsette vegen
    Døme
    • i omvend rekkjefølgje
    • brukt som adverb:
      • billetten gjeld Bodø–Fauske eller omvendt
  3. som har omvendt seg;
    Døme
    • ho er omvend;
    • ein omvend syndar
Artikkelside

nok 1

adverb

Opphav

av lågtysk noch; jamfør norrønt nógr ‘tilstrekkeleg’

Tyding og bruk

  1. som er tilstrekkeleg i mengd, omfang, grad eller liknande
    Døme
    • ha pengar nok til billetten;
    • dei har nok å ete;
    • no har vi arbeidd nok for i dag;
    • ho er sterk nok til å lyfte 50 kg;
    • berre det beste er godt nok;
    • det er meir enn nok av det slaget
  2. som har nådd grensa for det som er akseptabelt
    Døme
    • nei, no får det vere nok!
  3. brukt for å dempe ei utsegn eller for å uttrykkje uvisse;
    vel, truleg, venteleg;
    Døme
    • det går nok bra;
    • eg må nok gå no;
    • eg skal nok kome, det lovar eg;
    • ho er nok trøytt, stakkar
  4. brukt med føresett adjektiv for å uttrykkje ei vurdering av innhaldet i ei setning eller av ei nemnd hending eller person
    Døme
    • ho bur rett nok i Oslo, men har ein lang karriere i nordlandspolitikken;
    • det er paradoksalt nok den eldste i partiet som står for fornying;
    • tåpeleg nok hadde eg gløymt sekken heime

Faste uttrykk

  • få nok av
    få eller oppleve så mykje av noko at ein blir lei av det
    • eg har fått nok av slike folk
  • ikkje nok med
    brukt for å uttrykkje at det kjem noko i tillegg til det nemnde (som er minst like viktig, sjokkerande eller liknande)
    • ikkje nok med at han lyg, han stel også
  • nok er nok
    brukt for å uttrykkje at noko er i ferd med å gå for langt
  • nok om det
    det er sagt tilstrekkeleg om den saka
  • vere seg sjølv nok
    ikkje bry seg om nokon annan
Artikkelside

utgått

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av gå (1 og ut

Tyding og bruk

  1. som ikkje lenger er gyldig
    Døme
    • fristen, billetten er utgått;
    • vara er utgått (av handelen)
  2. Døme
    • utgåtte sko, klede
  3. oppsett (2 på å gjere noko;
    Døme
    • han er utgått på å gjere gale
Artikkelside

vise 3

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • vise billetten;
    • vise vegen;
    • vise korleis det skal gjerast;
    • vise tenner – sjå tann (1);
    • klokka viser seks;
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikkje vist seg på fleire dagar
    • vere å sjå
      • spora viser igjen;
      • like å vise seg – òg: kjekke seg;
      • vis deg som ein mann – stram deg opp;
      • det viste seg å vere rett;
      • skrammene vistest mest ikkje;
      • vise fram;
      • vise omkring, rundt;
      • vise til brevet, søknaden;
      • vise tilbake skuldingane
  2. sende av stad, bort
    Døme
    • vise nokon til ein god lækjar
  3. gje prov for;
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise deltaking, takksemd, tillit;
    • vise interesse

Faste uttrykk

  • vise bort
    by å gå bort, ut; utvise
  • vise døra
    kaste (nokon) ut, be forsvinne
  • vise til rette
  • vise tilbake på
    peike tilbake på
Artikkelside

tong

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tǫng

Tyding og bruk

  1. reiskap til å gripe eller klype med, samansett av to delar som formar eit kryss
    Døme
    • holtong;
    • knipetong;
    • krølltong;
    • nebbtong;
    • røyrtong;
    • telefontong;
    • konduktøren klipper billetten med ei tong;
    • halde fast med ei stor tong
  2. treramme til å presse i hop lass med
    Døme
    • høytong
Artikkelside

sjekke

sjekka

verb

Opphav

engelsk check

Tyding og bruk

  1. kontrollere, røkje, sjå etter
    Døme
    • sjekke utstyret;
    • sjekke postane i ein rekneskap;
    • sjekke inn på ein flyterminal – syne billetten og levere inn bagasjen
  2. få tak i, kapre
    Døme
    • sjekke eit kvinnfolk på ein restaurant

Faste uttrykk

  • sjekke opp
    kontrollere
  • sjekke ut
    få kontrollert papira og utlevert bagasjen etter ei reise
Artikkelside

gjelde 1

gjelda

verb

Opphav

norrønt gjalda ‘betale’; samanheng med gjeld (1

Tyding og bruk

  1. sjeldan: betale, gje vederlag, bøte, yte
    Døme
    • gjelde igjen – gjengjelde
  2. ha verdi (som det og det);
    bli halden (for), gå (for)
    Døme
    • 100 kr gjeld lite i dag;
    • kvitteringa gjeld som garanti;
    • han gjeld for å vere sterk
    • i presens partisipp:
  3. vere gyldig, lovleg, offisiell;
    telje (med), bli rekna med;
    stå ved lag;
    vere gjengs
    Døme
    • billetten gjeld i to veker;
    • utsegna gjeld ikkje absolutt;
    • det same gjeld ... – det same er tilfellet med ...;
    • dette gjeld(st) ikkje – er ikkje tillate etter reglane, el. blir ikkje rekna med
      • etter gjeldande lov, rettskriving;
      • det gjeldande synet i dag er ...
  4. dreie seg om, vedkome, spørjast om
    Døme
    • det gjeld (om) livet – står om;
    • alt som gjeld saka;
    • saka gjeld nokre skattespørsmål;
    • når det gjeld midlane, så er dei ordna;
    • ho tek eit tak dersom (el. når) det gjeld – dersom, når det knip, er alvor;
    • no gjeld det! – no må ein skjerpe seg e l
    • vere naudsynt, krevjast
      • her gjeld det (om) å vere lur

Faste uttrykk

  • gjere seg gjeldande
    hevde seg, bli lagd merke til
Artikkelside

aktivere

aktivera

verb

Uttale

aktiveˊre

Tyding og bruk

  1. gjere aktiv;
    setje i funksjon
    Døme
    • aktivere eit program;
    • alarmen var ikkje aktivert
  2. gjere gyldig;
    Døme
    • aktivere billetten før ein går om bord
  3. føre opp som aktiva
    Døme
    • firmaet aktiverte investeringane i balansen
  4. gjere kjemisk verksam;
    auke farten i ein kjemisk reaksjon
Artikkelside