Avansert søk

42 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

balanse

substantiv hankjønn

Uttale

balanˊse; balanˊgse

Opphav

fra fransk; av latin bilanx ‘med to skåler’

Betydning og bruk

  1. vektstang(system) til å holde noe i likevekt
    Eksempel
    • balansen i et ur
  2. (evne til) likevekt
    Eksempel
    • holde, miste balansen;
    • være ute av balanse;
    • turnere har god balanse
  3. i overført betydning: det at to eller flere aspekter er passelig tilpasset hverandre;
    Eksempel
    • finne en god balanse mellom jobb og fritid;
    • balansen mellom tilbud og etterspørsel
  4. oversikt over formue på et bestemt tidspunkt
    Eksempel
    • sette opp balanse ved årsskiftet
  5. likevekt mellom inntekter og utgifter i et regnskap;
    Eksempel
    • regnskapet viser balanse

bringe 3

verb

Opphav

av lavtysk bringen

Betydning og bruk

  1. bære med seg;
    ha med seg
    Eksempel
    • bringe varer;
    • tøy hentes og bringes;
    • båten bringer folk til byen
  2. la noen få tilgang til;
    legge fram
    Eksempel
    • bringe påstandene videre;
    • avisene brakte en reportasje fra møtet;
    • bringe nye momenter inn i en sak;
    • hun brakte saken inn for domstolene;
    • ingen vet hva framtiden vil bringe
  3. få til å komme i en viss tilstand
    Eksempel
    • bringe noe i orden;
    • bringe saken nærmere en løsning;
    • bringe balanse i regnskapet;
    • hun brakte dem til taushet
  4. være årsak til;
    føre med seg;
    framkalle
    Eksempel
    • bringe ulykke

balansere

verb

Uttale

balanseˊre; balangseˊre

Opphav

av balanse

Betydning og bruk

  1. holde, være i likevekt;
    veie jevnt
    Eksempel
    • balansere en stang på fingeren;
    • balansere på et gjerde;
    • balansere en skålvekt
  2. vise samsvar mellom debetsiden og kreditsiden i et regnskap
    Eksempel
    • få regnskapet til å balansere
  3. brukt som adjektiv: saklig, nøktern, likevektig;
    godt tilpasset
    Eksempel
    • en balansert person;
    • en balansert framstilling av en sak;
    • et balansert kosthold

oppveie

verb

Opphav

opprinnelig ‘veie så mye at vektloddene kommer i balanse med det som veies’

Betydning og bruk

utjevne, gå opp i opp med;
erstatte, utjevne
Eksempel
  • ulempen oppveies av store praktiske fordeler

hårfin

adjektiv

Betydning og bruk

  1. så tynn at det ligner på et hårstrå;
    svært fin (7);
    Eksempel
    • tegne en hårfin strek
  2. svært liten;
    Eksempel
    • en hårfin nyanse;
    • en hårfin balanse;
    • de vant med hårfin margin;
    • av og til er det bare en hårfin forskjell mellom rett og galt

likevekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Gleichgewicht

Betydning og bruk

  1. jevnt fordelt tyngde i ett eller flere legemer i forhold til et midtpunkt;
    Eksempel
    • de to gjenstandene er i likevekt når vektstanga er vannrett
  2. det at to eller flere aspekter er tilpasset hverandre i styrke, makt eller påvirkning
    Eksempel
    • forstyrre likevekten i naturen ved å utrydde en dyreart;
    • likevekten mellom regjering og storting
  3. indre ro, harmoni (2)
    Eksempel
    • bringe en person ut av likevekt;
    • hun mister likevekten når hun blir sint
  4. i språkvitenskap: det at trykket i et ord er (omtrent) like sterkt på to (korte) stavelser

kjønnsbalanse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

balanse (3) mellom kvinner og menn
Eksempel
  • arbeide for en bedre kjønnsbalanse blant ledere i næringslivet

aktivaside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av aktiva, flertall av aktiva

Betydning og bruk

del av et regnskap som viser bruttoformue;
jamfør balanse (4)

finstemt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om musikkinstrument: som er fint stemt (2
  2. som er nøye tilpasset
    Eksempel
    • en finstemt balanse mellom dikt og virkelighet

balanseevne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

evne til balanse

Nynorskordboka 22 oppslagsord

balanse

substantiv hankjønn

Uttale

balanˊse; balanˊgse

Opphav

frå fransk; av latin bilanx ‘med to skåler’

Tyding og bruk

  1. vektstong(system) til å halde noko i jamvekt
    Døme
    • balansen i eit ur
  2. (evne til) jamvekt;
    Døme
    • halde, miste balansen;
    • vere ute av balanse;
    • turnaren hadde god balanse
  3. i overført tyding: det at to eller fleire aspekt er høveleg tilpassa kvarandre;
    Døme
    • finne ein god balanse mellom jobb og fritid;
    • balansen mellom tilbod og etterspurnad;
    • sjeleleg balanse
  4. Døme
    • setje opp balanse ved årsskiftet
  5. jamvekt mellom inntekter og utgifter i ein rekneskap;
    Døme
    • rekneskapen viser balanse

balansere

balansera

verb

Uttale

balanseˊre; balangseˊre

Opphav

av balanse

Tyding og bruk

  1. halde, vere i likevekt;
    vege jamt
    Døme
    • balansere ei stong på fingeren;
    • balansere på ein bom;
    • balansere ei skålvekt
  2. i bokføring: vise samsvar mellom debetsida og kreditsida
    Døme
    • få rekneskapen til å balansere
  3. brukt som adjektiv: med stor sinnsro;
    (vel) tilpassa
    Døme
    • ein balansert person;
    • ei balansert framstilling av ei sak;
    • eit balansert trafikksystem

omorganisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ei omorganisering må til for å få budsjetta i balanse

hårfin

adjektiv

Tyding og bruk

  1. så tynn at det liknar eit hårstrå;
    svært fin (7);
    Døme
    • teikne ein hårfin strek
  2. svært liten;
    Døme
    • ein hårfin nyanse;
    • ein hårfin balanse;
    • dei vann med hårfin margin;
    • av og til er det berre ein hårfin skilnad mellom rett og gale

kjønnsbalanse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

balanse (3) mellom kvinner og menn
Døme
  • arbeide for betre kjønnsbalanse mellom dei tilsette i barnehagane

jamvekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. påverknad av like store krefter;
    det at to ting veg kvarandre opp;
    likevekt
    Døme
    • vekta er i jamvekt;
    • kreftene held kvarandre i jamvekt
  2. det at to eller fleire aspekt er høveleg tilpassa kvarandre;
    Døme
    • jamvekt mellom tilbod og etterspurnad;
    • jamvekt mellom regjering og storting
  3. indre ro, harmoni (2)
    Døme
    • han var så utor jamvekt
  4. i språkvitskap: det at trykket i eit ord er (om lag) like sterkt på to (korte) stavingar

økologisk balanse

Tyding og bruk

balanse i livsvilkår;

ta grep

Tyding og bruk

ta kontroll;
Sjå: grep
Døme
  • dei må ta grep for å kome i økonomisk balanse

aktivaside

substantiv hokjønn

Opphav

av aktiva, eldre fleirtalsform av aktivum

Tyding og bruk

del av ein rekneskap som syner bruttoformue;
jamfør balanse (4)

grep

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gripe

Tyding og bruk

  1. det å gripe med hendene;
    Døme
    • ta eit fast grep i armen;
    • opne boksen med eit enkelt grep
  2. Døme
    • bildekk med godt grep
  3. Døme
    • stramme grepet om undersåttane;
    • ha eit godt grep på publikum
  4. Døme
    • ha det rette grepet på arbeidet
  5. Døme
    • eit lurt grep;
    • gjere nokre stygge grep
  6. mengd ein kan ta i ei hand;
    Døme
    • eit grep mjøl
  7. plassering av fingrar på visse instrument
    Døme
    • kunne tre grep på gitar
  8. i folketru: sjukdom som kjem av berøring av døde eller overnaturlege skapningar;
    jamfør trollgrep

Faste uttrykk

  • falle for eige grep
    øydeleggje for seg sjølv
  • ta grep
    ta kontroll
    • dei må ta grep for å kome i økonomisk balanse