Bokmålsordboka
oppveie
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppveie | oppveier | oppveide | har oppveid | oppvei! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppveid + substantiv | oppveid + substantiv | den/det oppveide + substantiv | oppveide + substantiv | oppveiende |
Opphav
opprinnelig ‘veie så mye at vektloddene kommer i balanse med det som veies’Betydning og bruk
utjevne, gå opp i opp med;
erstatte, utjevne
Eksempel
- ulempen oppveies av store praktiske fordeler